Debatt

Hvilke krefter får ungdom i Norge til å velge enten bunad eller nikab? | Paul Thomas og Abdul-Razak Kuyini Alhassan

  • Paul Thomas
    Førsteamanuensis i pedagogikk, Campus Drammen, Universitet i Sørøst-Norge
  • Abdul-Razak Kuyini Alhassan
    Førsteamanuensis i pedagogikk, Campus Drammen, Universitet i Sørøst-Norge

Minoritetsungdom har fortalt oss at det er vanskelig å føle seg norsk når storsamfunnet ikke er villig til å la dem høre til, skriver innleggsforfatterne. Magnus Knutsen Bjørke (ill.bilde)

Vi savner en offentlig diskusjon om tilhørighet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen etter beslutningen om å hente hjem den da nikabkledde IS-siktede kvinnen og barna hennes.

Hovedforfatter av dette debattinnlegget har nylig skrevet en fagfellevurdert artikkel om hvordan populistiske politikere i Norge delegitimerer det flerkulturelle i sine selvbiografier. Tidligere fiskeriminister Per Sandberg (Frp) skrev for eksempel i selvbiografien Mot min vilje: «Når ektemannen kommer til Norge, er jentas utdanning bortkastet, for da skal hun være hjemme, produsere barn og ta seg av svigerforeldre.»

Paradokset er at pressen er mer opptatt av skandalene til tidligere og nåværende medlemmer av «lov og orden-partiet» (for eks. Mazyar Keshvari) enn å fokusere på det som er viktig – nemlig tilhørighet og integrering.

Hvilke krefter er i sving når ungdommer med minoritetsbakgrunn i Norge velger enten bunad eller nikab?

Paul Thomas og Abdul-Razak Kuyini Alhassan, begge førsteamanuensis i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk, Campus Drammen, Universitet i Sørøst-Norge

Vanskelig å føle seg norsk

Vi som har forsket på ungdom med innvandrerbakgrunn (og selv har en slik bakgrunn), savner en diskusjon i offentligheten om tilhørighet.

I underkant av 40 prosent av barn i grunnskolen i Oslo har minoritetsbakgrunn. Da er det merkelig at ordskiftet fortsatt domineres av kriminalitet, vold, tvangsekteskap og lignende.

Minoritetsungdom har fortalt oss at det er vanskelig å føle seg norsk når storsamfunnet ikke er villig til å la dem høre til. Her er noen eksempler:

En gutt med afghansk bakgrunn som med vilje søkte opptak til en videregående med en overvekt av minoritetsungdommer, fordi rektor på den andre skolen hadde delt klassene etter etnisitet for å tviholde på etnisk norske studenter. En annen gutt, hvis far stammer fra Irak, gledet seg til førstegangstjeneste, men ble avvist grunnet hans etniske opphav. Og en jente som alltid ble omtalt som den «pakistanske jenta» i Norge, og den «norske jenta» i Pakistan.

Les også

Det er et halvt år siden barna ble hentet fra Syria. Slik går det med dem nå.

Betydningen av tilhørighet

Psykologen Abraham Maslow plasserte «tilhørighet» på tredje trinn i sin kjente behovspyramide. Det er etter at de fysiologiske og sikkerhetsbehovene er oppfylt. I motsetning til Maslow er det andre som mener at tilhørighet må likestilles med de første to behovene.

La det være klart at vi har ingen sympati for den IS-siktede kvinnen og de som slutter seg til en hensynsløs terrororganisasjon. Men man kommer ned fra sitt akademiske elfenbenstårn når man opplever at en jente man har vært vikarlærer for, forsvinner til Syria og IS. Radikaliseringen gikk fort: Jenta hadde mistet interessen i undervisningen og lukket seg selv i sin egen verden.

En norsk kvinne og hennes barn ble hentet fra flyktningleiren Al-Hol i Syria til Norge i januar 2020. Frp valgte å gå ut av regjeringen på grunn av beslutningen. Afshin Ismaeli

Tilhørighet består av tre dimensjoner: Individet/gruppen som vil høre til, storsamfunnet som «bevilger» denne tilhørigheten (kongen er et godt eksempel her) og de kreftene blant majoriteten som nekter å la individet/gruppen høre til.

Les også

Han er forsvarer for den IS-siktede kvinnen: – Jeg har hatt en voldsom intensitet. Helt i grenseland.

«Skrik om å bli godtatt»

Et tydelig eksempel på dette kommer frem i debatten om minoriteter som velger å ha på seg bunad til 17. mai.

Sist mai kunne man lese den triste historien til Diako Mavlodi (28), som alltid fikk skråblikk da han gikk forbi ikledd en bunad med sin norske kjæreste. I innlegget han skrev i VG fanger han opp essensen og understreker viktigheten av tilhørighet:

«Kanskje var det å kjøpe bunad ikke bare en barndomsdrøm som gikk i oppfyllelse, men også et desperat skrik om å bli godtatt.»

Den kjente og nå avdøde britisk-jamaicanske teoretikeren Stuart Hall forutsa for nesten tretti år siden at det nye århundrets største utfordring kommer til å handle om evnen til å leve med forskjeller. Vi har ikke skapt globalisering, sa han, men flerkulturalisme er en måte å hanskes med de utfordringene globalisering har skapt.

Hva er alternativet?

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meiningar på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Integrering
  2. Radikalisering
  3. IS
  4. Globalisering

Relevante artikler

  1. NORGE

    Nordmenn med innvandrerforeldre opplever like mye diskriminering som foreldrene

  2. VERDEN

    Pandemier har forandret verden tidligere. Slik kan verden og hverdagen endres av koronakrisen.

  3. DEBATT

    Jeg var bitter over at Norge nå står opp mot rasisme. La meg prøve å forklare hvorfor.

  4. KULTUR

    Hassan Preisler var radikal antirasist. Nå mener han bevegelsen han var med i, lignet på en sekt.

  5. KULTUR

    Hva er typisk norsk? At vi gråter i offentligheten, mener den amerikanske forfatteren.

  6. KULTUR

    Filmanmeldelse: Kari Simonsen er et førjulsmareritt av de sjeldne.