Debatt

Vagt ytringsfrihetsmandat | Helge Rønning

  • Helge Rønning
    Professor emeritus, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. Medlem av Ytringsfrihetskommisjonen 1996-1999.

Regjeringen har vedtatt mandatet og skal oppnevne en ny ytringsfrihetskommisjon som skal levere rapport til Kulturdepartementet. Bildet av kulturminister Trine Skei Grande er tatt i en annen anledning. Fredrik Hagen

Det er mye i mandatet som er preget av en «på den ene og på den andre siden»-retorikk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Regjeringen har vedtatt mandatet for en ny ytringsfrihetskommisjon.

Mandatet viser til den opprinnelige ytringsfrihetskommisjonen som foreslo en ny paragraf 100 i Grunnloven. Denne styrket det grunnleggende vernet for offentlige ytringer uansett medium. Den var teknologinøytral.

Dette ble gjort fordi den gamle paragrafen formuleringsmessig var knyttet til det trykte ord. Det hadde selvsagt sin bakgrunn i at i 1814 var trykkekunsten den eneste formen for massemedial teknologi.

Les også

Grande oppnevner ny ytringsfrihetskommisjon mot hat og falske nyheter

Fundamentet ikke endret

Det derfor påfallende at det under det første kulepunktet i begrunnelsen for mandatet står: «Digitaliseringen har endret forutsetningene for ytringsfriheten fundamentalt.»

Det er vel snarere slik at ytringsfrihetens fundament ikke er blitt endret, men i stedet har fått økt betydning som grunnleggende rett nettopp gjennom utviklingen av kommunikasjonsteknologiene. Det var derfor den forrige ytringsfrihetskommisjonen understreket behovet for at Grunnlovens forsvar for ytringsfriheten som rettighet ikke var knyttet til teknologiske endringer.

Intet er endret fundamentalt fordi det utvikles nye teknologier. Spørsmålet er hvordan teknologiene brukes. De er ikke noe i seg selv.

Teknologikonsernenes rolle

Det er også en vaghet i teksten når det gjelder synet på den rollen de store teknologikonsernene spiller. Det vises flere steder til algoritmer, kunstig intelligens, digitalisering etc. Men det er som om dette eksisterer i seg selv, ikke som noe som er kontrollert av mektige politiske og økonomiske interesser.

Det økende internasjonale kravet om kontroll med og ansvarliggjøring av «big tech» er noe helt annet enn det som står om å «også vurdere behovet for internasjonalt samarbeid og ev. regulering».

Ytringsfrihetens negative sider

Teknologiutviklingen innebærer, som mandatet også understreker, mulighet for utvidet ytringsfrihet. Samtidig peker mandatet på det som kalles «ytringsfrihetens negative sider – hat, hets, mobbing og desinformasjon».

Det pekes i mandatet på at det kan være krevende å bruke virkemidler «som satire, ironi, sarkasme», for dette kan oppfattes ulikt i forskjellige kulturelle sammenhenger. Imidlertid pekes det også på at «det utfordrer ytringsfriheten dersom det er de mest lettkrenkede som skal definere rammene … ».

Dette henger tydeligvis sammen med punkt 5 i oppdraget for kommisjonen, å «problematisere skillet mellom krenkende ytringer som ikke er beskyttet av ytringsfriheten, og ytringer som er beskyttet, men som likevel kan oppfattes som problematiske fordi de reduserer utsatte gruppers reelle ytringsmuligheter og demokratiske deltagelse».

Hva som er skadelige ytringer

Det er forståelig at det legges vekt på forholdet mellom Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), og at det er nødvendig å verne grupper «mot hat, forfølgelse og diskriminering». Men det er jo nettopp på dette punktet at noen av de viktigste stridsspørsmålene om ytringsfrihetens grenser kommer til uttrykk. Hva betyr dette for kommisjonens arbeid?

Det er mange ytringer som er ufyselige, men de er ikke dermed ulovlige

Dette kan knyttes til en annen formulering i oppdraget om at kommisjonen skal vurdere «Tiltak for å motvirke spredning av ulovlig og skadelig innhold på elektroniske plattformer og sosiale nettverk, inkl. behovet for å avklare plattformenes rolle og rettslige ansvar».

Hva som er skadelige ytringer, er et uklart begrep. Etter manges mening er det for eksempel skadelig å ytre motstand mot vaksinering som helsepolitisk tiltak, men det strider ikke mot noen lov. Det er mange ytringer som er ufyselige, men de er ikke dermed ulovlige.

Vag formulering

Det er mye i mandatet som er preget av en «på den ene og på den andre siden»-retorikk. Det finnes glidning når det gjelder forholdet mellom legale og etiske forhold.

Den opprinnelige kommisjonen hadde som hovedmandat å komme med forslag til en ny formulering av Grunnlovens paragraf 100. Det var konkret, ikke som i den vage formuleringen i dette oppdraget om å «utrede de sosiale, teknologiske, juridiske og økonomiske rammene for ytringsfrihet i dagens samfunn.» Altså snakk om alt som kan tenkes å ha med ytringsfrihet å gjøre!


Les mer om

  1. Ytringsfrihet

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Grande oppnevner ny ytringsfrihetskommisjon

  2. KULTUR

    – For 20 år siden var jeg mot ytringsfrihetskommisjonen, sier kulturminister Abid Raja. I dag la han frem sin egen.

  3. DEBATT

    De mest lettkrenkedes demokratiske bidrag overses av nytt ytringsfrihetsmandat

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Kommisjonen har et vanskelig utgangspunkt

  5. KULTUR

    Karpe-Magdi og Kjetil Rolness blant medlemmene i Ytringsfrihetskommisjonen

  6. DEBATT

    Presenterer ny handlingsplan: Rasisme er fortsatt et problem