Kort sagt, tirsdag 3. september
Privatisering av velferd. Sur nedbør, skogdød og klimaendringer. Og har man egentlig personlig ansvar ved investering i fond? Dette er dagens kortinnlegg!
Ikke svart-hvitt om velferd
I en kommentar i Aftenposten fredag skriver politisk redaktør Trine Eilertsen at Arbeiderpartiet har utviklet en stadig tøffere retorikk i kampen mot kommersielle velferdsleverandører. Videre etterlyser Eilertsen svar på det hun kaller svart/hvitt-retorikk om kommersiell velferd. Og den som spør, skal få svar.
Arbeiderpartiet har alltid ment at velferdsoppgaver skal løses i fellesskap. Vi vil at skattepengene vi betaler, eller pengene foreldre betaler for en barnehageplass, skal gå til å gjøre velferden best mulig, ikke til profitt. Hele, faste stillinger og en god lønn og pensjon for ansatte i velferden, gir også bedre velferd.
Vår grunnholdning er altså den samme nå som før. Men i møte med en høyreregjering som fremmer kommersialisering og konkurranseutsetting innen alt fra skole og sykehus og eldreomsorg, er det behov for å bruke utestemme og si klart nei til privatisering av velferden. Når oppkjøpsfond kjøper opp velferdstjenester for å sikre seg høyt profitt på kort tid, er det behov for å rope varsku.
Vårt klare nei er ikke resultat av at vi ser verden i svart og hvitt, men en reaksjon på at privatiseringen av velferden øker. Derfor går vi til valg på et tydelig nei til privatisering av velferden og et tydelig ja til å styrke den offentlige velferden.
Jonas Gahr Støre, leder, Arbeiderpartiet
Sur nedbør, skogdød og klimaendringer
Simen Gaure bruker i sin Uviten-artikkel i Aftenposten 27. august en unyansert fremstilling av virkninger av sur nedbør på skog til å så tvil om viktigheten av å redusere utslippene av klimagasser.
Faren for skogskader var nok overdrevet, men senere studier har vist at reduserte utslipp av svoveldioksid har vært gunstig for skog mange steder. Den største gevinsten var imidlertid reduserte helseskader. Selv om en ikke hadde nøyaktig kunnskap om alle typer skader, kom en altså frem til gode tiltak.
På viktige områder ser vi allerede tydelige effekter av klimaendringer, for eksempel hyppigere og mer intense hetebølger, endret nedbørsmønster, redusert is i Arktis og skader på koraller. Det er stor enighet i faglitteraturen om at det er viktig å redusere utslippene raskt. Å omtale denne forskningen som «liksom forskning» er arrogant og farlig for jordens fremtid. En lang diskusjon om hva som er mest kostnadseffektivt, har vi ikke tid til.
Hans Martin Seip, professor emeritus, Universitetet i Oslo
Personlig ansvar ved investering i fond?
«NRK avslører: Erna Solberg profitterer på overdosedødsfall i USA». En slik sak har NRK aldri laget, men den ville vært omtrent like relevant som saken om Støres investeringer.
Gjennom sitt eierskap i DNB eier Erna Solberg nemlig indirekte aksjer i selskapet Johnson & Johnson, som denne uken ble dømt til å betale fem milliarder i erstatning for den store opiodkrisen som rammer USA. NRK kunne like gjerne skrevet «Erna har eierskap i selskap som forurenser kinesisk elv» eller «Kinesisk mobilselskap beskyldes for spionasje- og Erna tjener penger på prosessen».
Alle disse sakene ville vært sanne, men også helt urimelige. Det underliggende spørsmålet er om man er ansvarlig for indirekte investeringer i fond. Mange nordmenn sparer i aksjefond. For å redusere risiko er det veldig vanlig at disse selskapene investerer i mange selskaper, noe som betyr at det blir mange selskaper man må holde oversikt over.
Veldig mange nordmenn sparer også til pensjon, og en del av denne pensjonssparingen investeres ofte i aksjer. Er man personlig ansvarlig for hvor pensjonsselskapene plasserer disse pengene?
Ole-Andreas Elvik Næss, PhD-stipendiat i samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole
