Debatt

Koronakrisen har allerede forandret Nav. Er det lov å håpe at det også vil forandre måten vi ser navere på?| Mímir Kristjánsson

  • Mímir Kristjánsson
    Forfatter og Rødt-politiker

Forbedringene vi nå ser i Nav-systemet, bør bli stående, slik at de også kommer «vanlige» navere til gode, skriver debattanten. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix

Kan hende er det ikke så stor forskjell på «koronanavere» og vanlige navere som mange tror?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Koronakrisen har røsket opp i det norske trygdesystemet. I slutten av mars gjorde stortingsflertallet endringer i dagpengeordningen. Innslagspunktet for å kunne få dagpenger er blitt senket, og satsene er økt, særlig for dem med lavest inntekt. Dessuten vil alle permitterte nå få full lønn de 20 første dagene.

Parallelt jobber Nav med forenklinger. Muligheten til å gjøre raske endringer i Navs regelverk var en av hovedbegrunnelsene som ble gitt for regjeringens omstridte koronalov.

Nylig kunne Nav melde at de i løpet av bare 48 timer har klart å lage en ny veileder for sosialhjelp som fjerner unødvendige dokumentasjonskrav og utvider vedtaksperioden for dem som får innvilget stønad.

Også på et tredje område ser vi nå endringer. Flere politikere har under koronakrisen tatt til orde for at det må bli enklere å jobbe ved siden av dagpenger uten å bli økonomisk skadelidende av det. I landbruket er det allerede åpnet for at permitterte kan bidra som sesongarbeidere uten å gå glipp av dagpenger.

Hvorfor ikke fikset før?

Det er godt å se at velferdsstaten er i stand til å kaste seg rundt for å møte de sosiale problemene som pandemien bringer med seg. Men det må være lov å spørre seg hva de som er arbeidsløse eller trygdet «til vanlig», egentlig skal tenke om det som skjer nå.

Mímir Kristjánsson er journalist, forfatter og Rødt-politiker. Stig B. Hansen

Det har aldri vært noen hemmelighet at det er tungt å miste en tredjedel av inntekten over natten når man blir permittert. Ei heller at reglene for sosialhjelp har vært for kompliserte. Navere av alle slag har klaget over vanskelighetene med å kunne jobbe bare litt ved siden av trygden uten å tape penger på det.

Problemene som nå blir fikset i rekordfart, har vært kjent for myndighetene i mange år. Hvorfor har de ikke blitt fikset før?

Sosialpolitikkens grunnplanker

I nyere tid har den norske sosialpolitikken hatt to grunnplanker. For det første at det alltid må lønne seg å jobbe. For det andre at vi må stille krav til dem som går på Nav. Koronakrisen har saget begge disse grunnplankene rett over.

Ta økningen i dagpenger som eksempel. Normalt ville mange norske politikere ha argumentert kraftfullt mot en slik økning. Vi ville fått høre at økte dagpenger hadde gjort det mindre lønnsomt å jobbe og dermed enklere å «velge» trygd fremfor jobb.

I verste fall kunne vi da risikert det nåværende Nav-minister Torbjørn Røe Isaksen (H) har kalt en «trygdeeksplosjon» fordi altfor mange ville latt seg friste til å nave fremfor å stå i vanlig arbeid.

Les også

Sakene til 4–5000 som ble rammet av trygdeskandalen, er satt på vent i kriserammet Nav

Trygdeeksplosjonen er kommet

Nå har vi faktisk fått den trygdeeksplosjonen Isaksen har advart så kraftfullt mot.

På få uker har Nav-køen vokst fra 65.000 til 433.000 arbeidssøkere. I skrivende stund er 15,4 prosent av den norske arbeidsstyrken avhengig av økonomisk hjelp fra staten.

Det har aldri vært så dyrt for staten å øke dagpengesatsene som nå. Det har heller aldri vært enklere å «velge Nav» som hovedarbeidsgiver, for å bruke høyresidens retorikk.

Og likevel er det nettopp nå et samlet storting, med Høyre og Frp, plutselig finner økonomisk rom for å øke trygdene betydelig. Hvordan er det mulig?

Tillitsbaserte ordninger

Det har vært vanlig å si at vi må stille krav til dem som går på Nav. Under koronakrisen blir en rekke av kravene vi vanligvis stiller til trygdede mennesker, plutselig kastet på båten.

Blant annet kan permitterte og arbeidsløse nå få dagpengene utbetalt på forskudd mens de venter på å få søknaden sin behandlet. En slik tillitsbasert forskuddsordning skiller seg kraftig ut fra det som har vært normen i Nav-systemet de senere årene.

Enda mer tillit viser stortingsflertallet til bedriftene, som nå skal motta 50 milliarder månedlig i kontantstøtte uten noen form for krav til begrensninger av utbytte, bonuser eller lederlønninger.

Dette er en ganske annen tillit enn hva norske arbeidsløse og trygdede har vært vant til å få.

Les også

Koronakompensasjonen slår hånden av de små | Georg Blichfeldt

Fordommene mot navere

Hvordan kan det ha seg at vi akkurat nå, midt under en dyp, økonomisk krise, plutselig tillater oss å øke trygdene og lempe på kravene til dem som får hjelp fra Nav?

En viktig årsak er at koronakrisen utfordrer de fordommene vi som samfunn har hatt mot de såkalte naverne.

I nyere tid har den norske politiske tenkningen rundt Nav vært bygget på mistillit mot dem som oppsøker trygdesystemet. Det har vært lett å tenke at mange av dem som søker trygd eller andre stønader, ikke egentlig fortjener den hjelpen de får.

Hele retorikken rundt å velge Nav som arbeidsgiver er bygget på en dypt inngrodd forestilling om at mange nordmenn foretrekker å gå på trygd fremfor å jobbe.

Men når 433.000 mennesker plutselig går på dagpenger, sier det seg selv at alle disse ikke kan være unnasluntrere eller bare ha vondt i viljen.

I motsetning til de «vanlige» trygdede vet vi at de som nå stiller seg i Nav-køen, faktisk er verdig trengende. Dermed blir det også tryggere å lempe på strenge dokumentasjonskrav eller øke dagpengesatsene.

Skam og tap av sosial status

Hva sier dette om synet vi har på trygdede? Tenker man seg om, skjønner de fleste at det overveldende flertallet av dem som mottar dagpenger eller sosialhjelp til vanlig, heller ikke har valgt Nav for moro skyld.

Det sitter langt inne å gå den tunge veien til Nav-kontoret. Å være arbeidsløs eller motta sosialhjelp er i vårt samfunn forbundet med skam og tap av sosial status.

Det er grundig dokumentert at arbeidsløshet fører til psykiske problemer og skader helsen. Å tro at dette er noe folk frivillig velger bare fordi de har vondt i viljen, er håpløst.

Det er lov å håpe at forbedringene vi nå ser i Nav-systemet, er kommet for å bli.

Det er vel ingen grunn til å komplisere Nav-reglene på ny, nå som de først er forenklet. Men det krever et oppgjør med samfunnets fordommer mot de trygdede. Forhåpentlig vil koronakrisen føre til forandringer også her.

Titusener av nordmenn er nå arbeidsløse for første gang i livet. Mange av dem har aldri tenkt at de kunne ende opp som navere. De er jo ikke «sånn»!

Kan vi håpe på at mange nå begynner å tenke litt annerledes om dem som står i Nav-køen også til vanlig? Kan hende er det ikke så stor forskjell på «koronanavere» og vanlige navere som mange tror. De aller fleste velger nemlig å jobbe bare de får sjansen.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Nav
  3. Trygd
  4. Mímir Kristjánsson
  5. Sosialpolitikk
  6. Torbjørn Røe Isaksen
  7. Debatt

Koronaviruset

  1. OSLOBY

    Da var koronakrangelen avblåst for denne gang: – Dette skulle vi gjerne ha unngått

  2. KULTUR

    Mener tiden er moden for å gå opp til 600–700 i de store operasalene

  3. OSLOBY

    Byrådslederen om kritikk fra Høie: – Jeg synes helseministeren gikk for langt. Det er uklokt.

  4. KRONIKK

    Slik bremset norsksomalierne i Oslo koronaspredningen

  5. NORGE

    Helseminister: Svært bekymret for situasjonen i Oslo

  6. NORGE

    Vil starte forsøk med blodplasmabehandling mot covid-19 i Norge