Debatt

Kort sagt, søndag 23. august

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Bøker for barn. Nav. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Dropp barnebokklassikerne

«Kan de tidløse barne- og ungdomsbøkene lokke en ny generasjon inn i bøkenes verden?» spør Aftenposten over to sider 19. august og lar kjendiser fortelle om sine favoritter utgitt mellom 1930 og 1992. Jeg kan godt svare med en gang: Nei, det kan de ikke!

Er det én ting vi vet, så er det at barn og unge leser stadig mindre litteratur, og at leseegenskapene slett ikke er hva de burde være i dette landet. Så hva gjør vi med det? Spør barna hva de liker å lese? Skriver om spennende barnelitteratur som kan trigge unges leseinteresse? Nei, man spør et knippe eldre kjendiser hva de leste en gang for lenge, lenge siden.

Er salgslistene for voksne dominert av bøker utgitt mellom 1930 og 1992? Selvsagt ikke. For lesere vil ha ferskvare, de vil ha bøker fra dagens virkelighet og skrevet av forfattere som kan reise rundt og møte lesere fordi de fortsatt er i live. Men ser vi derimot på oversikten over de mest solgte barnebøkene de siste ti årene, ligger bøker fra 1953 og 1955 på 3. og 5. plass (Egner). Og de ligger dessverre ikke der fordi ungene er sykt opptatt av Klatremus og tante Sofie, men fordi barnebokkjøperen er voksen og handler ut fra sin egen barndom.

Gjennom over tjue år har jeg møtt tusenvis av elever, og ikke én leser har nevnt Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen som sin favorittbok. Og jeg stiller spørsmålet om favorittbøker hver eneste gang!

Men hvis man derimot ser på hva som lånes mest ut på skolebiblioteker og strømmes på Fabel og Storytel, blir historien en helt annen. For der velger ungene selv – og de velger nytt.

Aftenposten bruker enorm plass på ny, norsk voksenlitteratur, men skriver svært sjelden om bøkene som faktisk kan få ungene til å bli lesere her i livet. Og når de gjør det, tror de at Erna Solbergs tips om å lese Nancy Drew fra 1941 gjør ungene til bokormer. I sånne øyeblikk kjennes det som jeg har en utrolig viktig jobb å gjøre.

Arne Svingen, forfatter


Voldsoffererstatning til fengslede etter Nav-skandalen

I en kronikk i Aftenposten 5. august omtaler professor Finn Arnesen Nav-saken med de mange feilaktige avgjørelser. Et av ofrene, en 70 år gammel pensjonert hjelpepleier, måtte tilbakebetale 900.000 kroner og var fengslet i åtte måneder.

Voldsoffererstatningsloven vil tre i kraft ved personskade som følge av handling som krenker livet, helsen eller friheten (paragraf 1). Fengsel i åtte måneder er omfattende frihetsberøvelse.

Lovens paragraf 6 gjelder oppreisning. Når flere i fellesskap har øvd skade, skal det «særlig legges vekt på den økte belastningen for fornærmede av at flere har handlet i fellesskap».

Det ligger visse begrensninger i loven:

• At handlingen som utløste dette, skal være straffbar (paragraf 1). Enkeltpersoner vil sannsynligvis ikke bli straffeforfulgt.
• Videre at erstatning tilkjennes etter søknad (paragraf 3). Disse ofrene er nok lite lystne på nye runder med sine lite kvalifiserte forsvarsadvokater.
Det må finnes en løsning for alle som har opplevd ubegrunnet fengsling. Som utbetaling a konto her og nå av et beløp som vil gjøre livet lettere i påvente av at byråkratiet omprøver sakene innen to til fem år.

Kan ad hoc-utbetaling brukes ved å legge voldsoffererstatningslovens synspunkt til grunn, men ved en bevilgning til denne gruppen ved representantforslag og vedtak i Stortinget?

Thomas Bøhmer, professor emeritus


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt