I denne krisen trenger vi ikke unødig alarmisme | Henrik Vogt
Skal man be folk være redde for luftsmitte? Bjørg Marit Andersen mener ja. Jeg mener nei.
Jeg ba i Aftenposten 18. mars fagfolk unngå å skremme folk med luftsmitte av koronaviruset. Luftsmitte betyr her at det ikke bare spres gjennom større dråper fra luftveiene (host og nys), men mindre dråper (aerosoler) som kan flyte i luften over tid.
Tidligere smittevernoverlege Bjørg Marit Andersen svarer 19. mars at Folkehelseinstituttet (FHI), Verdens Helseorganisasjon (WHO) samt undertegnede skjuler kunnskap om luftsmitte. Dette utsagnet har et konspirativt tilsnitt.
Ønsker å snu bevisbyrden
Mitt innlegg, eller FHIs og WHOs råd, handler ikke om å gjemme noe bort, men hva som er balansert og ansvarlig informasjon.
Vanligvis er det sånn i medisin at bevisbyrden ligger på den som skal gi folk et medisinsk råd. Andersen ønsker å snu bevisbyrden: Hennes tiltak er gode inntil det motsatte er bevist. «Fornuftige råd» trenger ikke vente på vitenskapskapelige bevis, hevder hun.
Men det er ikke noe fornuftig rasjonale for å be folk flest bekymre seg for luftsmitte og anbefale masker i dagliglivet. Det er derfor WHO og FHI ikke anbefaler det.
Et viktig skille
Andersen viser til sarsviruset som skapte en epidemi i 2003, som evidens for at dagens koronavirus smitter via aerosoler. Det stemmer at luftsmitte av SARS er sannsynliggjort på sykehus, i et leilighetskompleks der ventilasjonsanlegget spredte aerosoler fra et toalett med infisert avføring, samt på et fly. Men det er ikke vist at luftsmitte var en vesentlig driver av sarsepidemien.
Det er viktig å merke seg at jeg har lest og også referert til de kildene Andersen viser til i mitt første innlegg. Jeg erkjenner, slik forskningen indikerer, at luftsmitte av covid-19-viruset via aerosoler kan forekomme, spesielt på sykehus under aerosolskapende prosedyrer. Men når man skal anbefale omfattende medisinske tiltak, er det viktig å skille mellom hva som er teoretisk mulig, og hva som er så sannsynlig og betydelig i praksis at det bør bekymre folk i deres dagligliv.
Gjengs faglig oppfatning
I en informativ artikkel i STAT som omtaler forskningen Andersen roper alarm om, sier mikrobiologen Stanley Perlman fra Universitetet i Iowa: «Jeg tenker svaret vil være at aerosoldannelse skjer sjelden, men ikke aldri. Man må skille mellom det som er er mulig, og det som faktisk skjer».
Dette er en gjengs faglig oppfatning. Flere fagfolk understreker i artikkelen at luftsmitte ikke er sannsynlig som en betydelig smittevei. Det understrekes at hvis viruset lett kunne spres med aerosoler, ville det smittet lettere, og man ville se andre mønstre i hvordan smitten brer seg.
Skal man i en slik situasjon be folk være redde for luftsmitte? Andersen mener ja. Jeg mener nei. Hvis evidens og nye funn tilsier luftsmitte, retter vi oss etter det.
Men i mellomtiden trenger vi ikke i denne krisen unødig alarmisme og støy som tar fokus og ressurser vekk fra andre essensielle tiltak.
Tidligere bidrag i denne debatten:
