Ikke et uttrykk for stipendkomiteens synspunkter | Trond Haugen
En liten presisering.
I debattinnlegget «Frilansjournalister slumser med presseetikken, men er det kritikerne som er aller verst?» i Aftenposten 2. oktober, stiller spaltist og kritiker Anki Gerhardsen viktige spørsmål knyttet til journalistenes og kritikernes integritet, habilitet og uavhengighet.
Hun diskuter der hvordan en svak frilansøkonomi kan få journalister og kritikere til å ta oppdrag som setter dem i uheldige dobbeltroller eller i situasjoner som gjør det vanskelig for publikum å stole på deres integritet.
I artikkelen skriver Gerhardsen to avsnitt som beskriver hennes egne erfaringer fra to år i komiteen for gruppen kritikere i Statens kunstnerstipend:
«De to siste årene har jeg sittet i Kulturrådets komité for arbeidsstipend til kritikere, og andelen søkere som åpent forteller om oppdrag på begge sider av streken, er høy. Såpass høy at det ble umulig for komiteen å avvise disse søknadene på prinsipielt grunnlag.
Som en del av selvpresentasjonen forteller søkerne eksempelvis at de skriver katalogtekster for en rekke aktører innenfor kunstfeltet. Noen forteller at de skriver essays på bestilling fra kunstnere eller kunstinstitusjoner. Videre vet vi fra andre undersøkelser at en stor andel kritikere, 44 prosent, er kunstnere eller driver kunstnerisk virksomhet selv.»
Leserne av artikkelen kan få inntrykk av at disse avsnittene gir uttrykk for stipendkomiteens synspunkter. Det er ikke tilfelle.
Stipendkomiteen rapporterer direkte til Kulturrådet gjennom Utvalget for statens stipend og garantiinntekt når det gjelder arbeidet i komiteene, og har understreket at komiteen er svært bevisst på utfordringer knyttet til dobbeltroller i feltet. For øvrig er medlemmer og varamedlemmer i stipendkomiteene underlagt taushetsplikt, jf. § 13 i forvaltningsloven.
