Debatt

Stemmerett for hytteeiere: Kan det løses på andre måter? | Eckbo, Mathiesen og Nes

  • Knut Nes
    styremedlem i Norges Hytteforbund med ansvar for lokaldemokrati
  • Elisabeth Kerr Eckbo
    leder, Nord-Aurdal Hytteforum
  • Bjørn Mathiesen
    leder, Valdres Hytteforum og leder, Vestre Slidre Hytteforening
Omtrent to tredjedeler av boligmassen i Valdres er fritidsboliger, skriver innleggsforfatterne.

Samtlige seks Valdres-kommuner vil i løpet av 2019 ha signert skriftlige samarbeidsavtaler med sine deltidsinnbyggere.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 09. juli refereres et utspill fra daglig leder i Norsk Hyttelag Audun Bringsvor der han skisserer tre ulike modeller med ulik grad av stemmerett for hytteeiere i vertskommunen.

Forslaget er godt begrunnet, men veien frem dit kan synes uoverskuelig lang – ikke minst i lys av uttalelsen fra lagdommer Ørnulf Røhnbæk som leder valglovutvalget: Utvalget hans har ikke tatt opp denne problemstillingen og får neppe gjort det. Så da er nok det toget gått, inntil videre.

F.v. Knut Nes, Elisabeth Kerr Eckbo, Bjørn Mathiesen.

Skriftlige samarbeidsavtaler

I Valdres har hytteeierne jobbet systematisk gjennom en årrekke for å få til nettopp det Audun Bringsvor setter opp som målet: nemlig å få til et positivt samarbeid i kommunene slik at deltidsinnbyggerne kan bidra til at Valdres skal bevare sin attraktivitet og få til en bærekraftig utvikling inn i fremtiden.

I Valdres når vi nå en historisk milepæl i samarbeid. Samtlige seks Valdres-kommuner vil ha signert skriftlige samarbeidsavtaler med sine deltidsinnbyggere i løpet av 2019.

De aller fleste saksområder vil i utgangspunktet være relevante for samarbeidet: Reguleringsplaner, infrastruktur (IKT, strøm, V/A, mv.), næringsutvikling, tur- og løypetraseer, sosiale tiltak og økonomisk støtte, helse og omsorg, miljøtiltak, turisme.

Forutsetningen for disse enestående avtalene har vært at hytteeierne nå har greid å organisere seg i seks kommunale hytteforeninger, slik at kommunen har en part å forholde seg til i hver kommune. Da slipper rådmannen å forholde seg til et utall mer eller mindre løst organiserte veilag, velforeninger heller hytteforeninger, og hytteeierne har en kanal inn til politikere og administrasjon.

I Valdres er dette toppet med et felles Valdres Hytteforum (VHF) for de kommunale hytteorganisasjonene. Dette har skapt vinn-vinn situasjoner i Valdres – ikke konflikter.

Les også

Vil at 500.000 hytteeiere skal få stemme i hyttekommunen sin – hvis de har lyst

Hytterelatert verdiskapning

Det viktigste ved denne samarbeidsstrukturen er at politikerne i Valdres nå har forstått verdien av det hyttelivet betyr for regionen. Valdres har nå over 18.000 fritidsboliger, men kun ca. 10.000 boliger for fastboende, det vil si at omtrent to tredjedeler av boligmassen er fritidsboliger.

Allerede i 2015 fastslo en NOU at mer enn 50 prosent av verdiskapningen i Valdres var hytterelatert. Sentrale næringslivsaktører sier mer enn 70 prosent av deres omsetning kommer fra hyttene. Valdres erkjenner at det hadde vært stusslig i bygda om det ikke var for hyttene.

Med den økende bruken av fritidsboligene har vi et tiltagende demokratisk underskudd i de typiske hyttekommunene – både i fjellet og ved sjøen. Kan man ikke få stemmerett i hyttekommunen sin, finnes det altså andre veier til målet – som er å bli hørt. For eksempel slik vi har gjort det i Valdres.


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Hytte
  2. Lokaldemokrati
  3. Kommunevalg 2019