Debatt

Ja, forskningen gir overbevisende dokumentasjon: Amming gir viktige helsegevinster | Ellen Margrethe Carlsen og Anne Bærug

  • Ellen Margrethe Carlsen
    Avdelingsdirektør, Helsedirektoratet
  • Anne Bærug
    PhD, leder, Nasjonal kompetansetjeneste for amming, Oslo universitetssykehus

Når det gjelder de positive helseeffektene av amming, er flere av de biologiske mekanismene kjent, og funnene støttes av omfattende forskning, skriver innleggsforfatterne. Foto: Shutterstock

Helsedirektoratets anbefalinger om amming baserer seg på en kritisk og systematisk oppsummering av forskning.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I debatten om foreldrepermisjonen påstår enkelte at Helsedirektoratets anbefalinger om amming er basert på et mangelfullt kunnskapsgrunnlag.

Det hevdes at helsefordelene ved amming like gjerne kan skyldes at mødre som ammer, er mer intelligente og gir barna sine bedre oppvekstvilkår.

Kan vi stole på forskningen når denne i hovedsak bygger på observasjonsstudier og ikke på eksperimentelle studier, som regnes som det beste for å forstå årsakssammenhenger?

Svaret er ja.

Observasjonsstudier som gjennomføres og analyseres på riktig måte, gir pålitelig kunnskap.

De aller fleste miljø- og livsstilsfaktorer som påvirker helsen, er funnet ved observasjonsstudier.

Ellen Margrethe Carlsen (t.v.) og Anne Bærug.

Omfattende forskning

Alle er enige om at det ville være uetisk å gjøre en studie der unge mennesker tilfeldig fordeles til å røyke eller ikke, for så å se hvem som blir syke mange år senere.

Tilsvarende ville ingen etisk komité i dag gi tillatelse til en eksperimentell studie der spedbarn tilfeldig fordeles til å ammes eller ikke.

Selv om kunnskapen om røyking og sykdom er basert på observasjonsstudier, vet vi i dag med sikkerhet at røyking er helseskadelig. Rådet om ikke å røyke ble gitt før man forsto hvilke biologiske mekanismer som kunne forklare sammenhengen.

Når det gjelder de positive helseeffektene av amming, er flere av de biologiske mekanismene kjent, og funnene støttes av omfattende forskning.

At det er en årsakssammenheng mellom amming og helseeffekter, bygger i tillegg på at man finner det samme i ulike befolkningsgrupper, også grupper med ulikt sosialt mønster for amming, at det er en konsistent sammenheng og en dose-respons sammenheng.

I de observasjonsstudiene av amming som vektlegges, er det kontrollert for andre faktorer som kan tenkes å påvirke helseutfall, som utdannelse og røykevaner.

Andre studier

Det finnes noen få studier der det er så godt som tilfeldig hvem som ammer.

Disse bekrefter funn i observasjonsstudier som redusert risiko for infeksjoner og litt høyere IQ.

En eksperimentell studie fra Hviterussland fant at fullammede barn hadde lavere risiko for mage- og tarminfeksjoner enn barn som fikk mindre morsmelk. Imidlertid ble ingen ikke-ammede barn inkludert i studien. Hvis det var ammede og ikke-ammede barn som var blitt sammenlignet, ville trolig helseeffektene vært enda tydeligere.

I en observasjonsstudie fra Brasil, der det ikke var slik at kvinner med høy utdannelse og god økonomi ammet lengre enn andre, ble det vist en klar sammenheng mellom varighet av amming og barnas IQ, utdannelse og inntekt 30 år senere. Også en observasjonsstudie fra Filippinene, der det var de minst privilegerte mødrene som ammet lengst, fant at en lengre ammeperiode var forbundet med bedre kognitiv utvikling. Dette er funn på befolkningsnivå, en rekke andre faktorer bidrar også til kognitiv utvikling.

Overbevisende dokumentasjon

Helsedirektoratets anbefalinger om amming baserer seg på en kritisk og systematisk oppsummering av forskning.

Denne forskningen gir overbevisende dokumentasjon for at amming gir viktige helsegevinster for både barn og mor.


Her startet debatten:

Faktisk er det tvilsomt om amming i det hele tatt er nødvendig for barn i et rikt land som Norge, skrev Ingrid Huitfeldt, Martin Andresen, Aksel Braanen Sterri i et innlegg om foreldrepermisjon.

Her er noen av svarene de fikk - og ga:

Huitfeldt, Andresen og Sterri: Det meste du blir fortalt om amming, kan være feil

Tre ammehjelper: Barn bør få morsmelk i minimum ett år

Stina Reksten, mor: Man trenger ikke være forsker for å vite at amming er godt for babyen

Anne Bærug: Amming gir bedre helse for barn og mor

Ellen Margrethe Carlsen: Ingen tvil : Morsmelk er best, både for baby og mor

Andresen, Huitfeldt og Sterri: Gi gjerne pupp, men ikke på grunn av helsegevinstene


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Barn
  2. Amming
  3. Helse
  4. Forskning og vitenskap

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Gi gjerne pupp, men ikke for helsegevinstene

  2. DEBATT
    Publisert:

    Amming gir beskyttelse mot infeksjoner, høyere IQ og kan redusere risiko for overvekt og diabetes type 2

  3. DEBATT
    Publisert:

    Ingen tvil – morsmelk er best, både for baby og mor

  4. DEBATT
    Publisert:

    Vi bør trolig ikke anbefale kvinner å fullamme utover fire måneder

  5. DEBATT
    Publisert:

    Det meste du blir fortalt om amming, kan være feil

  6. DEBATT
    Publisert:

    Forskning slår fast: Amming er viktig.