Ja, forskningen gir overbevisende dokumentasjon: Amming gir viktige helsegevinster | Ellen Margrethe Carlsen og Anne Bærug
Helsedirektoratets anbefalinger om amming baserer seg på en kritisk og systematisk oppsummering av forskning.
I debatten om foreldrepermisjonen påstår enkelte at Helsedirektoratets anbefalinger om amming er basert på et mangelfullt kunnskapsgrunnlag.
Det hevdes at helsefordelene ved amming like gjerne kan skyldes at mødre som ammer, er mer intelligente og gir barna sine bedre oppvekstvilkår.
Kan vi stole på forskningen når denne i hovedsak bygger på observasjonsstudier og ikke på eksperimentelle studier, som regnes som det beste for å forstå årsakssammenhenger?
Svaret er ja.
Observasjonsstudier som gjennomføres og analyseres på riktig måte, gir pålitelig kunnskap.
De aller fleste miljø- og livsstilsfaktorer som påvirker helsen, er funnet ved observasjonsstudier.
Omfattende forskning
Alle er enige om at det ville være uetisk å gjøre en studie der unge mennesker tilfeldig fordeles til å røyke eller ikke, for så å se hvem som blir syke mange år senere.
Tilsvarende ville ingen etisk komité i dag gi tillatelse til en eksperimentell studie der spedbarn tilfeldig fordeles til å ammes eller ikke.
Selv om kunnskapen om røyking og sykdom er basert på observasjonsstudier, vet vi i dag med sikkerhet at røyking er helseskadelig. Rådet om ikke å røyke ble gitt før man forsto hvilke biologiske mekanismer som kunne forklare sammenhengen.
Når det gjelder de positive helseeffektene av amming, er flere av de biologiske mekanismene kjent, og funnene støttes av omfattende forskning.
At det er en årsakssammenheng mellom amming og helseeffekter, bygger i tillegg på at man finner det samme i ulike befolkningsgrupper, også grupper med ulikt sosialt mønster for amming, at det er en konsistent sammenheng og en dose-respons sammenheng.
I de observasjonsstudiene av amming som vektlegges, er det kontrollert for andre faktorer som kan tenkes å påvirke helseutfall, som utdannelse og røykevaner.
Andre studier
Det finnes noen få studier der det er så godt som tilfeldig hvem som ammer.
Disse bekrefter funn i observasjonsstudier som redusert risiko for infeksjoner og litt høyere IQ.
En eksperimentell studie fra Hviterussland fant at fullammede barn hadde lavere risiko for mage- og tarminfeksjoner enn barn som fikk mindre morsmelk. Imidlertid ble ingen ikke-ammede barn inkludert i studien. Hvis det var ammede og ikke-ammede barn som var blitt sammenlignet, ville trolig helseeffektene vært enda tydeligere.
I en observasjonsstudie fra Brasil, der det ikke var slik at kvinner med høy utdannelse og god økonomi ammet lengre enn andre, ble det vist en klar sammenheng mellom varighet av amming og barnas IQ, utdannelse og inntekt 30 år senere. Også en observasjonsstudie fra Filippinene, der det var de minst privilegerte mødrene som ammet lengst, fant at en lengre ammeperiode var forbundet med bedre kognitiv utvikling. Dette er funn på befolkningsnivå, en rekke andre faktorer bidrar også til kognitiv utvikling.
Overbevisende dokumentasjon
Helsedirektoratets anbefalinger om amming baserer seg på en kritisk og systematisk oppsummering av forskning.
Denne forskningen gir overbevisende dokumentasjon for at amming gir viktige helsegevinster for både barn og mor.
Her startet debatten:
Faktisk er det tvilsomt om amming i det hele tatt er nødvendig for barn i et rikt land som Norge, skrev Ingrid Huitfeldt, Martin Andresen, Aksel Braanen Sterri i et innlegg om foreldrepermisjon.
Her er noen av svarene de fikk - og ga:
Huitfeldt, Andresen og Sterri: Det meste du blir fortalt om amming, kan være feil
Tre ammehjelper: Barn bør få morsmelk i minimum ett år
Stina Reksten, mor: Man trenger ikke være forsker for å vite at amming er godt for babyen
Anne Bærug: Amming gir bedre helse for barn og mor
Ellen Margrethe Carlsen: Ingen tvil : Morsmelk er best, både for baby og mor
Andresen, Huitfeldt og Sterri: Gi gjerne pupp, men ikke på grunn av helsegevinstene
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
