Debatt

Fritt skolevalg kan spenne ben på fullføringsreformen

  • Jeanine Norstad
    Forbundssekretær, Skolenes landsforbund
Kampen for fellesskolen starter med å skrote «fritt skolevalg», mener Jeanine Norstad.

Skal inntaket til videregående skole være styrt av karakterer?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Skolenes landsforbund har vært og er en tydelig motstander av det som svært misvisende kalles «fritt skolevalg». På forsiden av Aftenposten 30. august får vi et godt eksempel på hvorfor:

Elever ved Bjørnholt videregående skole opplever at de ikke får læreplass, til tross for motivasjon og karakternivå på lik linje med elever på andre videregående skoler.

Hvorfor? De fortalte hvilken skole de går på!

Skolenes landsforbund mener at «fritt skolevalg» bidrar til å skape A- og B-skoler. Kanskje til og med C-skoler. Dette bekreftes også av rektor ved Elvebakken, Camilla Hauren Leirvik. Til Aftenposten sier hun at elever søker seg til den skolen fordi det vil gi dem bedre mulighet for læreplass.

Ikke alle har «fritt» valg

Skolenes landsforbund er ikke i tvil, nærskoleprinsippet er viktig for fellesskolen. Ikke minst er det viktig for å sikre et skoletilbud som gir like muligheter, fremfor å øke forskjellene. For når karakterene styrer inntaket til videregående skole, er det i praksis kun de elevene med best karakter som har et fritt valg. De resterende får ikke noe valg.

Det er ingen lett operasjon å ivareta alle. Men elevene fortjener et skolesystem som gir like muligheter, uavhengig av hvilken skole de kommer inn på.

Flere elever ved Bjørnholt videregående skole fortalte til Aftenposten at de har opplevd at skolenavnet har hindret dem å få læreplass. De får støtte fra andre skoler med elektrofag.

Før påske la regjeringen frem stortingsmeldingen «Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden». Den peker på at elever som ikke får læreplass, fullfører videregående opplæring i mindre grad enn de som får læreplass. Og mange står uten arbeid senere i livet.

Ekstra vanskelig er det for gutter med innvandringsbakgrunn, som er overrepresentert i gruppen med ungdommer uten læreplass.

Nærskoleprinsippet er en nøkkelfaktor

Det er svært positivt at dagens regjering sier at fag- og yrkesopplæringen er et satsingsområde. Og vi er helt på linje med stortingsmeldingen om at elevene på yrkesfag må få «større sikkerhet for at de får gjennomført et helt og sammenhengende opplæringsløp enn hva tilfellet er i dag».

I lys av utfordringene elevene ved Bjørnholt opplever når det gjelder å skaffe seg læreplass, tror vi derfor det er viktig å se nærskoleprinsippet i sammenheng med fullføringsreformen.

Dagens regjering har som mål at ni av ti elever skal fullføre og bestå videregående opplæring i 2030.

Skolenes landsforbund tror nærskoleprinsippet er en nøkkelfaktor. Elevene fortjener et skolesystem og en inntaksordning som legger til rette for like muligheter for alle, uavhengig av økonomiske forutsetninger og geografisk tilhørighet.

Og kampen for fellesskolen starter med å skrote «fritt skolevalg».

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Elever varsler om systematisk diskriminering: Hevder bedrifter luker ut enkeltskoler fra søkerbunken

  2. Regjeringen tvinger gjennom ufritt skolevalg

Les mer om

  1. Skole og utdanning