Debatt

Hva slags forskere vil vi ha?

  • Jostein Gripsrud
    Jostein Gripsrud
    Professor, Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen
Nyansettelser ved HF- og SV-fakultetene ved Universitetet i Bergen styrker problemstillingene reist av Cecilie Hellestveit om en internasjonalisert stabs faglige orientering, skriver Jostein Gripsrud.

Internasjonalt akademisk liv er stort sett ikke orientert mot likestilling av kjønnene eller rom for familieliv.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hva innebærer egentlig den radikale internasjonaliseringen av universitetenes forskere og lærere? Forsker Cecilie Hellestveit reiste nylig noen sentrale problemstillinger. Her er et par til.

Økonomiprofessor Kjell Erik Lommerud presenterte i oktober en oversikt over nyansettelser ved HF- og SV-fakultetene ved Universitetet i Bergen (UiB). Den styrker problemstillingene reist av Cecilie Hellestveit om en internasjonalisert stabs faglige orientering.

Men den aktualiserer også andre grunner til å diskutere situasjonen: Nær 80 prosent av søkerne til professorstillinger ved Universitetet i Oslo (UiO), UiB og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) var fra andre land.

Flere menn

Ved UiBs SV-fakultet ble det fra 2017 til 2020 ansatt 23 nye førsteamanuenser og professorer. Av disse var 17 menn, 13 av disse var utenlandske. Det var seks kvinner, hvorav fire var utenlandske.

HF-fakultetet hadde i samme periode 19 nyansatte. Ti var menn (alle utenlandske) og ni kvinner (seks utenlandske). Bare tre hadde norsk bakgrunn – alle forsket på norsk språk.

Av de samlet 42 nyansatte ved de to fakultetene er altså 27 menn og 15 kvinner.

Tallene utfordrer åpenbart målsetninger om balanse mellom kjønnene i faste stillinger og særlig toppstillinger. Er kvinner, særlig norske, rett og slett for dårlig skikket for slike akademiske posisjoner? Det finnes et par andre mulige forklaringer.

Blant alle utenlandske søkere er det en markert overvekt av menn

Blant alle utenlandske søkere er det en markert overvekt av menn. Likestilling preger ikke utenlandsk akademia på «norsk» måte.

Norsk forskningsrekruttering er også spesiell ved at alle studier i hovedsak er gratis og doktorgradsstudiene i tillegg lønnet. 77 prosent av stipendsøkerne er nå utlendinger. Doktorgradsstipendiater er slik og på andre måter implisitt oppfordret til å oppføre seg som andre i samme alder: Bli par, og skaff dere gjerne barn før dere blir for gamle! Slikt tar tid og kanskje særlig for kvinner.

Min hypotese

Jeg kjenner ikke til gode komparative studier av kjærlighetsliv og familiedannelser blant unge akademikere. Men ut fra min egen anekdotiske kunnskap, basert på 40 års internasjonal erfaring, er tilnærmet norske normer vanskelige å finne utenfor Norden. Internasjonalt akademisk liv er stort sett ikke orientert mot likestilling av kjønnene eller rom for familieliv.

Hypotese: De utenlandske søkerne som slår nordmenn, og særlig norske kvinner, er for det meste menn som i flere år har konsentrert seg mer enn de norske om kvalifiserende vitenskapelig produksjon.

Skal norske forskere betraktes som de beste ut fra gjeldende kriterier, vil det kreve betydelige endringer i norske forskningsrekrutters livsstil og offentlige støttetiltak. Barn, parforhold og familieliv får andre ta seg av.

Men en alternativ hypotese er at «vitenskapelig eksellense» nå er problematisk målt: Antall publikasjoner i internasjonale tidsskrifter er avgjørende. De sakkyndige komiteenes egne lesninger har fått mindre betydning, og bokformatet og diverse formidling har lite å si.

Spørsmålet er egentlig hva slags forskning og forskere vi vil ha.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Forsker Cecilie Hellestveit mener tiden er overmoden for debatt om utenlandske akademikere

  2. Katja Franko: Et skoleeksempel på nasjonalisme

  3. Cecilie Hellestveit: Det handler ikke om nasjonalitet, men om kunnskap

Les mer om

  1. Akademia
  2. Høyere utdanning
  3. Likestilling
  4. Cecilie Hellestveit