Debatt

Kort sagt, lørdag 4. juni

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Laks. Islam Net. Tusenfryd. Barnevern. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvordan vil fiskeriministeren gjøre laksen klimavennlig?

11. mai skrev vi i Aftenposten om den norske grønnvaskingen av laksen. Utgangspunktet var fiskeri- og havminister Bjørnar Skjærans (Ap) besøk på verdensutstillingen i Dubai. Den norske paviljongen var pyntet med fyndord om at oppdrettslaks kunne «mette verden», at «hver eneste norske laksemerd er bærekraftig», og at laksen «behandles med den aller største varsomhet».

Vi viste til forskning og rapporter som dokumenterer at dette ikke stemmer.

30. mai svarte Terje Mikalsen og Jarle Dragvik fra EcoFishCircle og Gas2Feed med å fortelle om sine vyer for landbasert oppdrett. Veldig bra!

19. mai viste NMBU-professor Margareth Øverland til at forskere leter etter andre kilder til fôr. Flott!

Mange har ideer om hvordan laks kan produseres bærekraftig. Vi nevner selv noen i boken «Den nye fisken», men lite kommer ut av intensjonene uten konkret politikk.

Derfor går utfordringen vår – fortsatt – til fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap). Tror du selv på det rosenrøde bildet som ble formidlet i Dubai, Skjæran? Hvis du gjør det, når forskningen viser det motsatte, er vi ille ute. Da har vi en minister som agerer ut fra ønsketenkning, grønnvasking og halvsannheter – fremfor fakta.

Det er alvorlig, og det svekker tilliten til politikere og stat.

Hvis vi derimot er enige om at lakseproduksjon er en lukrativ næring som pr. i dag hverken avhjelper klimakrisen eller metter verdens sultne, kan vi snakke om løsninger.

Hvordan vil du gjøre laksen klimavennlig, Skjæran? Hvordan skal den bidra til matsikkerhet i verden? Vi lytter fortsatt.

Simen Sætre, forfatter av boken «Den nye fisken»

Kjetil Østli, forfatter av boken «Den nye fisken»


Nei, Sian og Islam Net kan ikke sammenlignes

I et innlegg i Aftenposten 22. mai sammenligner Tankesmien Agendas Andreas C. Halse Sian med Islam Net. Denne sammenligningen er søkt.

Islam Net er en organisasjon som jobber for å styrke norskmuslimsk identitet. Tusenvis har deltatt i over 30 konferanser, dialogmøter og debatter vi har arrangert.

Vi har adressert vold i nære relasjoner, utenforskap, menneskerettigheter og terrorideologi. Vi har arrangert fotballturneringer, matutdelinger og andre dugnader for å engasjere norsk-muslimsk ungdom. Halse påstår at vi vil radikalisere ungdommen, mens vårt mangeårige arbeid mot radikalisering er blitt anerkjent av blant annet ekstremismeforsker Lars Gule og Romerike politidistrikt.

Sian, derimot, er en ekstrem, rasistisk hatgruppe som ønsker etnisk rensing av muslimske nordmenn. Sian-leder Lars Thorsen er dømt for hatytringer, og nestleder Fanny Bråten har i følge Filter Nyheter skrevet at terroristen Anders Behring Breivik bør slippes ut for å utføre terror mot muslimer. Sians virksomhet er å spre hat og rasisme. De skremmer muslimske barnefamilier fra å komme til moskeen. De har utført rasistiske aksjoner mot vårt aktivitetssenter og sagt at vi må fjernes fra landet.

Å sammenligne en frivillig muslimsk forening som gjentatte ganger er blitt utsatt for rasistiske aksjoner, med rasistene som står bak, er usmakelig! Det er som å sammenligne nynazistene i Den nordiske motstandsbevegelsen, som i 2020 aksjonerte utenfor Oslo-synagogen, med Det mosaiske trossamfunn.

Halse påstår at vi er intolerante mot homofile og kvinner. Det stemmer ikke. Jeg er selv kvinne og nestleder i Islam Net. Det finnes også homofile som støtter oss. Mange av misoppfatningene om oss har vi skrevet om i Vårt Land.

Vi er ikke ytterliggående. Vi anser ikke storsamfunnet som en fiende. Det er viktig at muslimer skal føle tilhørighet til Norge og engasjere seg i samfunnet. I fjor hadde vi et team fra NRK som fulgte oss i flere uker. De som ønsker å bli kjent med oss, kan gjerne se dokumentaren.

Bildet noen ønsker å tegne av Islam Net som en lukket, skummel, ekstrem sekt, hvor ungdom blir radikalisert i det skjulte, er ikke holdbart.

Frida Berget, kommunikasjonsansvarlig for Islam Net


Blås i Tusenfryd, dra ut i Oslomarka!

At noen har mer penger enn andre, er bare sånn det er. I stedet for å lære barna å være misunnelige og at å betale for å slippe kø er «urettferdig», hva med heller å lære dem verdien av å gjøre en ekstra innsats på skolen så de lettere kan nyte godt av slike fordeler selv senere?

Det koster 500 kroner å komme inn på Tusenfryd. Dyr mat og drikke kommer i tillegg. Jeg trodde en ressurssvak husstand slet med strømregningen, mat- og bensinpriser – ikke køen i en overpriset fornøyelsespark. Har du råd til et ordinært dagsopphold der, har du greit med ressurser i utgangspunktet.

Fasade og å være sjalu på naboen er en dårlig måte å bruke livet sitt på. De unge trenger gode verdier om at det er hva de selv har, som betyr noe, ikke hva alle andre har eller ikke har. Det kjører både Porsche og Tesla forbi her jeg bor. Blir livet mitt bedre om de kjører Fiat?

Blås i Tusenfryd. Ta heller barna med ut i Oslomarka i sommer. Der har du flotte badevann til 0 kroner i inngangspenger. Jeg anbefaler Østernvann her i Bærum. Der er det aldeles nydelig når vanntemperaturen bikker 20 grader og solen skinner.

Knut-Eirik Baade, styremedlem i Liberalistene Bærum


Feil om anbud i barnevernet

Psykologspesialistene Andrea Mælø, Heidi Wittrup Djup og Bente Nilsen skriver i Aftenposten 28. mai at barns omsorgssituasjon settes ut på anbud i barnevernet, og at barn må flyttes videre fordi tiltaket utgår. Det mener vi er en kunnskapsløs uttalelse.

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har bistandsplikt når kommunene ber om en institusjonsplass til et barn som trenger hjelp fra barnevernet. Det betyr at vi ikke kan si nei. Vi må sørge for at barnet eller ungdommen får den institusjonsplassen hen har krav og rett på. Vi planlegger vår kapasitet ut fra et estimert behov for institusjonsplasser. Vi har en grunnkapasitet av plasser tilgjengelig. Dette er institusjonsplasser i både statlige og private barnevernsinstitusjoner.

Å planlegge eksakt hvor mange barn som trenger en institusjonsplass hvert år, er en utfordring. Vi har begrensede økonomiske muligheter til å ha et stort antall ulike plasser stående i beredskap. Og for kommunene er det like vanskelig å vite hvilken bistand de trenger fra Bufetat til enhver tid.

Når kommunen anmoder oss om en plass, og det ikke er match mellom det barnet trenger, og tilgjengelige ledige plasser, anskaffer vi riktig plass til det enkelte barn. Dette er det Mælø, Djup og Nilsen omtaler som «anbud» med et negativt fortegn. Vi mener at det er å sørge for at det enkelte barn får et best mulig tilpasset tilbud i barnevernet. Vi mener at det er rett, ikke galt. Alternativet er at barn får barnevernstiltak som ikke er tilpasset deres behov. Det mener vi er en dårligere løsning.

Ingrid Pelin Berg, regiondirektør i Bufetat, region øst

Øystein Stokvold, avdelingsdirektør i Bufetat, region øst


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Laks
  3. Grønnvasking
  4. Bjørnar Skjæran
  5. Islam
  6. Trossamfunn