Kornberedskap: At erfaringene fra 1. verdenskrig ikke gis betydning, er en klar svakhet

  • Harald Espeli
    Harald Espeli
    Historiker, Handelshøyskolen BI
Erfaringene fra 1. verdenskrig resulterte i støtte til nasjonal kornproduksjon og etter hvert til beredskapslagring, skriver innleggsforfatteren.

Fra vinteren 1917/1918 sto Norge på randen av alvorlig hungersnød.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tre medarbeidere i Vista Analyse fastslår i Aftenposten 4. august at beredskapslagring av matkorn er ulønnsomt. Deres konklusjon er: «Kombinasjonen av innenlandsk produksjon, internasjonal handel og høy betalingsevne gjør beredskapslagring unødvendig.» En viktig del av deres begrunnelse er at prisstatistikk «tilbake til 1841» ikke gir noe eksempel på en priskrise på hvete i Norge.

Dersom Vista Analyse hadde vært kjent med norsk historie under 1. verdenskrig (1914-1918), ville de vært mer varsomme i sin tolkning av prisstatistikken.

På randen av hungersnød

Fra vinteren 1917/1918 sto Norge på randen av alvorlig hungersnød.

Årsaken var ikke at prisen på matkorn fra potensielle eksportland, i praksis USA, var spesielt høy, eller at Norge ikke hadde betalingsevne.

Årsaken var at nøytrale Norge lenge ikke ville akseptere de alliertes betingelser for å levere korn til Norge.

Regjeringen mente leveransebetingelsene fra de allierte ville være i strid med nøytralitetspolitikken og gjøre Norge til en krigførende stat. Det måtte unngås.

Først da hungersnøden var en reell mulighet, bøyde Knudsen-regjeringen av. Den stanset det alt vesentlige av handelen med Tyskland med risiko for tyske mottiltak. Da Amerika-avtalen med kornleveranser ble inngått i mai 1918, var det uavklart om den tyske offensiven på Vestfronten våren 1918 ville lykkes.

I januar 1918 innførte Norge brødrasjonering for å tøye lagrene. Rasjonen utgjorde bare 200 gram pr. person pr. dag. I tillegg kom 1 kilo sukker pr. måned. Da det ble knapphet på poteter, ble rasjonen 1 kilo pr. uke.

Forsyningssituasjonen skapte underernæring og matopptøyer. Den fyrte opp under den politiske radikaliseringen som skapte revolusjonsfrykt i borgerskapet. Etter at Amerika-avtalen kom på plass, kunne brødrasjonene økes.

Opp mot ett års forbruk i beredskap

Vurderingene Vista Analyse bruker for å avvise beredskapslager av matkorn, lignet den norske myndigheter la til grunn frem til første verdenskrig: Verdensmarkedet for korn fungerte godt, og Norge kunne betale nødvendig import. Norges handelsflåte kunne dessuten transportere kornet.

Forutsetningene for forsyningssikkerheten brøt sammen i 1917.

Erfaringene fra 1. verdenskrig resulterte i støtte til nasjonal kornproduksjon og etter hvert til beredskapslagring i regi av Statens Kornforretning. Den fikk store dimensjoner før den tyske okkupasjonen i 1940.

Etter andre verdenskrig ble beredskapslagringen av matkorn økt opp mot ett års forbruk, frem til beredskapslagringen ble avviklet i kjølvannet av Berlinmurens fall i 1989.

Svakhet i faglige vurderinger

Ukraina-krigen og en verden preget av uforutsigbar stormaktsrivalisering har resultert i at forsyningssikkerhet tillegges større vekt enn på svært lang tid i en rekke land og industrier.

Hvorvidt rene lønnsomhetsvurderinger bør avgjøre beredskapslagring av matkorn, må politikerne avgjøre.

At erfaringene fra 1. verdenskrig ikke tillegges noen betydning – trolig på grunn av manglende historiekunnskap – reflekterer en klar svakhet i de faglige vurderingene som er gjort.