Nordmarkas populære utfartssted skal bli til utleiehytter. Det er opprørende.

Det vil føre til naturinngrep, lysforurensing, støy og økt trafikk. Hvor bærekraftig er den planen egentlig i 2022?

Bislingen fjellstue i Nordmarka nord ble drevet i privat regi fra 1960-tallet frem til 2008. Tanken var opprinnelig å bygge et 13 etasjers hotell. Denne ideen falt i grus. Det ble konkurser, tvangssalg og riving. Det er blitt forhandlet frem en 100-årig festeavtale med Lunner allmenning.

Mange spør seg nå: Hvordan ser fremtiden ut for Bislingen?

«Nordmarka på langs»

For tiden er hele platået tilgjengelig for folk flest. Den nesten trafikkfrie skogsveien brukes av mange. I ukedagene finner du turgåere, pensjonister, småbarnsmødre, hundeeiere og spreke syklister.

I helgene kommer ofte Oslo-folk og andre som vil starte turen på toppen eller gå klassikeren «Nordmarka på langs». Etter koronapandemien kan skibusser og andre kjøre helt opp. Det ved hjelp av trafikkregulert enveiskjøring til p-plassene som er anlagt øverst.

Det gjør at flere markabrukere kan få tilgang til en av Nordmarkas flotteste og mest tilgjengelige topper.

Ønsker seg ut av Oslo

Lunner allmenning har lenge solgt leiligheter på Hadeland til dem som vil bo i Markas nærområder, både på Grua og Harestua. Stadig flere ønsker seg ut av Oslo. Det finnes flere hyggelige kafeer og serveringssteder å besøke. Både Gråmerra, nyåpnede Gamle Oppland, Kroa på Harestua. Snart kommer også Grua Torg.

I Marka er det servering både på Rajebråthytta, Tverrsjøstallen og Trantjern gård. På sistnevnte vest i Mylla planlegger også Skiforeningen et helt nytt serveringssted. DNT Oslo og Omegn ønsker seg en hytte som kan inngå i det ubetjente hyttenettet i Marka.

Naturinngrep og lysforurensing

Men etter at «utelivskongene» og investorene Carsten Fredrik Rønning, Stefan Jansen og Paal Mangerud for noen år siden fikk øynene opp for Bislingen (Lunners høyeste punkt, nesten 700 moh.), kom ideen om utleiehytter som «tar naturen nesten helt inn», som arkitekten vil hevde.

Hvor bærekraftige er den planen egentlig i 2022? En hel, liten hyttelandsby med 20 små, eksklusive utleiehytter med badstu betyr naturinngrep, lysforurensing, støy og økt trafikk? Også servering?

Badstubading tilbys snart nede ved Randsfjorden i Jevnaker. Kan ikke denne hyttelandsbyen like gjerne flyttes lenger opp på Hadeland, eller etableres et annet sted?

Tilhører fellesskapet

For i 2022 tilhører urørte og fredelige Bislingen det store fellesskapet. Det tilhører innbyggere, friluftslivet, idretten, jegere, fiskere og markaturistene.

Det er naturen selv oppe på «Nordmarkas tak» med stillheten og det mektige utsynet utover store deler av Marka som gir Bislingen og Bislingflaka så høy status som rekreasjonsområde.

«Terapi-veien». Det er det den populære gårunden på skogsveiene i Mylla-Svea-området kalles av enkelte bygdefolk.

Bislingen er blitt tilgjengelig for folk flest. Den er helt gratis. Tenk om den kunne beholdes uten støy og lysforurensning, akkurat slik som det ser ut i dag?

For nå ligger Bislingen og Bislingflaka stille. Det ligger fredelig og innbydende til alle årstider. Det har et unikt myrlandskap og dyre- og fugleliv i Nordmarka. Noen Oslo-folk har også gjennom årenes løp ligget ute på vårparten for å oppleve leiken der oppe.

Lunner kommune kan tilby nærhet til noen av de mest populære stedene i Nordmarka. Det er et fortrinn som mange flere har oppdaget i koronatiden. Men for hvem må egentlig naturperlen Bislingen nedbygges i 2022?

Vil du delta i Oslo-debatten?
Har du noe på hjertet som du ønsker å dele? Send innlegget ditt til debatt@aftenposten.no.

Her finner du flere debattinnlegg om Oslo, og her kan du lese mer om hvordan du sender inn et debattinnlegg til oss.

• Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.