Vi har hverken 1200, 925 eller 647 intensivsenger i Norge. Vi har drøyt 250.
Skal vi utvide kapasiteten utover dette, er det ryddigst å redegjøre for konsekvensene.
Kapasiteten i norske intensiv-enheter er blitt et hett tema i diskusjonen om tiltaksbyrden under pandemien. Det toppet seg da Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) like etter nyttår forlangte å få vite hva kapasiteten egentlig er.
Inntil da var det offisielle svaret at Norge kunne stille opp med 1200 intensivsenger i en presset situasjon. Alle protester og forbehold til tross er tallet blitt definerende for debatten.
Men 7. januar slapp VG nyheten om at helseforetakene hadde gjort nye beregninger: Nå var tallet 647.
Ifølge helsedirektøren vil imidlertid mange andre helsetilbud bli rammet dersom såpass mange pasienter legges inn på intensiv. Det må kalles årets «understatement».
Ulike tall
Vi vet nå at tallet 1200 hadde sitt opphav i en dialog mellom Helsedirektoratet og Ullevål sykehus i februar 2020. Senere ble det presentert som en bestilling til helseforetakene av tidligere helseminister Bent Høie (H).
Tallet 925 stammer fra en ikke-kvalitetssikret beregning fra Helse sørøst i mars samme år.
Tallet som nå gjelder, 647, inneholder en blanding av sengeplasser som vanligvis benyttes til enklere overvåking, og nedbemannede intensivsenger. Tilsammen utgjør dette sengeplasser det er teknisk mulig å utruste med respiratorer og annet utstyr.
Et gammelt munnhell innen intensivmedisin sier at «en seng med en respirator er et lager». Først når sengen bestykkes med kompetent personell, er dette å betrakte som en intensivseng.
Overskredet kapasitet
I daglig drift i Norge har vi drøyt 250 slike sengeplasser. Skal vi utvide kapasiteten utover dette, er det ryddigst å redegjøre for konsekvensene.
Den danske Sundhetsstyrelsen har gjort dette. I sitt verstefallsscenario skriver de følgende:
«Sykehusene utsetter hoveddelen av planlagte operasjoner og ambulante besøk inkludert tidskritiske planlagte operasjoner, som for eksempel kreft- og hjerteoperasjoner, som utifra en legefaglig vurdering kan vente (reduksjon fra grunnlinje ca. 70 - 100 prosent) for å kunne håndtere 800–1000 pasienter innlagt med covid-19 på medisinske avdelinger og 150–200 pasienter med covid-19 innlagt på intensivavdeling.» (Oversatt til norsk av debattredaksjonen)
Dette er et scenario det er lett å kjenne seg igjen i. Under pandemien er den samlede intensivkapasiteten i Helse sørøst tidvis blitt overskredet med cirka 11–12 prosent.
Konsekvensen har vært at tusenvis av pasienter har fått utsatt nødvendige inngrep og undersøkelser på mange sykehus. Helsedirektørens bekymring for at «mange andre tilbud blir rammet» har derfor vært virkeligheten ved sykehus i hele landet.
Gjøre som svenskene?
Flere kommentatorer har spurt hvorfor vi ikke kan «gjøre som svenskene» og la ikke-spesialister bidra på intensivenhetene. Svaret er at anestesisykepleiere og anestesileger som normalt arbeider på operasjonsstuene, har gitt viktige bidrag til pandemihåndteringen i Norge.
Dette er helsepersonell som har de nødvendige tekniske ferdighetene, og som har kunnskap om og erfaring med å håndtere pasienter i en kritisk situasjon.
Slik representerer de en «buffer» ved kriser og katastrofer. Men konsekvensene melder seg lenge før vi når tallet 647.
