Debatt

Kort sagt, mandag 17. januar

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Hijab-forbud. Russland. Pensjon. Sentralbanksjef. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Feil om hijab-forbud i Frankrike

I Aftenposten Si ;D 10. januar omtales et angivelig forbud mot hijab i offentligheten for mindreårige i Frankrike. Dette medfører ikke riktighet. Loven ble aldri vedtatt.

Lovgivningsprosessen i Frankrike følger kjente europeiske modeller. Et forslag til lov lanseres i Nasjonalforsamlingen, siden går det videre til Senatet, som i mange år har vært dominert av høyresiden. Lederen for Senatet er presidentens stedfortreder, og det var i dette kammeret høyresiden forsøkte å legge til de omstridte hijabforbudene.

Fra Senatet går lovforslaget tilbake til Nasjonalforsamlingen, der avstemningen foregår. Siste instans er Grunnlovsrådet, der man vurderer hvorvidt nye lover strider mot den franske grunnloven. Lovforslaget nådde aldri Grunnlovsrådet, men ble stemt ned i Nasjonalforsamlingen.

At norske medier ikke sjekker fakta før man publiserer, og på den måten bidrar til spredningen av feilaktige påstander, er alvorlig. Det er mye å kritisere Frankrike for, et minstekrav må imidlertid være at fakta er på plass.

Ingrid A. Thommessen, Norsk-fransk journalist


Krig i Ukraina? Neppe.

Professor Sven G. Holtsmark og leder for Norges Hjemmefrontmuseum Lars Rowe sammenligner i Aftenposten 12. januar Vladimir Putins press overfor Vesten med Adolf Hitlers press overfor Storbritannia og Frankrike i 1938, som førte til Münchenavtalen. Det er likheter, men forskjellene er så store at sammenligningen halter.

Gjennom det siste året har Putin riktignok styrket sitt maktgrep. Grunnloven åpner nå for at han kan sitte til 2036. Men muligheten for folkelig opprør og kuppforsøk fra grupper i eliten er der.

Målinger viser synkende popularitet, og i rekken av oligarker, som sammen med Den russiske sikkerhetstjenesten FSB holder Putin ved makten, er det kun penger som teller. Hverken folket eller eliten vil støtte en krig som drar ut med russere hjem i kister og kraftige sanksjoner.

Putins angrepsstyrke står overfor rundt 500.000 høymotiverte ukrainske soldater, hvorav flertallet er herdet gjennom åtte år i felten. Skulle et blitzartet angrep vinne frem, vil hundretusener av godt utstyrte ukrainere fortsette kampene i geriljapreget motstand. Afghanistan i 1979–89 skremmer.

Hvor lenge Putin kan spille på Russlands fordums storhet for å holde seg ved makten, gjenstår å se. Men krig i Ukraina? Neppe.

Oddmund H. Hammerstad, Oslo


Pensjonsdebatten: En oppklaring om samordningsfellen

I Aftenposten 11. januar svarer fagsjef Fredrik Anspach på Geir Martinussens kronikk om samordningsfellen for offentlig ansatte som jobber etter 67 år. Anspach råder offentlig ansatte til ikke å ta ut folketrygden tidlig. Men de som følger rådet fra Anspach, går også i fellen. Tidlig uttak av folketrygd påvirker nemlig ikke beregningen av offentlig tjenestepensjon, slik mange synes å tro.

Samordningsfellen virker for årskullene 1944-1962 og er stadig virksom og aktuell. For eksempel virker forslaget om å utvide aldersgrensen til 72 år uheldig, uten samtidig å fjerne samordningsfellen. Da vil flere som skulle være så «dumme» å jobbe etter 70 år, gå i fellen.

Folketrygden kan tas ut fleksibelt. Ved tidlig uttak kan man velge å få mindre årlig utbetalt over en lengre periode enn tidligere, da folketrygd ble utbetalt ved 67 år. Og man kan velge å få mer utbetalt over en kortere periode ved å utsette uttaket. I sum vil folketrygden over en gjennomsnittlig levealder bli den samme, uansett når den tas ut. Hva som lønner seg, blir et slags veddemål mot egen levealder og et spørsmål om personlig periodisering av uttak.

Samordningsreglene tar ikke hensyn til når man har tatt ut folketrygd. Tjenestepensjon avkortes mot en beregnet folketrygd som om folketrygdpensjon var tatt ut ved fylte 67 år. Og for dem som står i jobb etter 67 år (problemet), avkortes tjenestepensjon mot en beregnet og høyere årlig folketrygd, som om den var tatt ut ved pensjonering. Tjenestepensjonen blir altså mindre jo lengre man står i jobb, helt uavhengig av når man faktisk tar ut folketrygden.

Vi må skille mellom årlig pensjon og pensjon over livsløpet. En offentlig ansatt som utsetter å ta ut folketrygd til pensjonering etter 67 år, vil opprettholde årlig pensjon på 66 prosent av sluttlønn, men tapt tjenestepensjon finansieres ved den enkeltes folketrygd. En offentlig ansatt som lever gjennomsnittlig lenge, og som utsetter uttak av folketrygd, vil få nøyaktig samme pensjonstap over livsløpet som en som tok ut folketrygd ved 62 år.

Andreas G.R. Moen, advokat, NITO-advokatene


Skreddersydd sjef

11. januar var det ein NRK-debatt om val av sentralbanksjef. Fleire debattantar syntest å meine at ein slik sjef måtte ha minimal kontakt med Finansdepartementet (FD) og ikkje ha hatt politiske stillingar.

Som FD-tilsett i slutten av 1960-åra opplevde eg eit nært samarbeid mellom Noregs Bank og FD om både sentralbankrenta og eventuelle valutakursendringar. Alle sjefar for Noregs Bank etter 1945 har vore politisk aktive og/eller hatt yrkesbakgrunn i FD:

Gunnar Jahn, Venstre-statsråd
Erik Brofoss, finansminister, Ap
Knut Getz Wold, Venstre-medlem
Hermod Skånland, FD
Torstein Moland, FD
Kjell Storvik, Høgre-statssekretær i FD
Svein Gjedrem, FD
Øystein Olsen, FD

Jens Stoltenberg har som kjent vore både partileiar og finansminister for Arbeiderpartiet og skulle såleis etter meininga til somme vere dobbelt diskvalifisert til stillinga som ny sjef i Noregs Bank. Sjølv om han gjorde så god jobb som statsminister i ni år at USAs tidlegare president Barack Obama og Tysklands rikskanslar Angela Merkel kapra han som generalsekretær for Nato i 2014.

Etter mi meining ville Jens Stoltenberg med si økonomiutdanning, røynsle frå politisk styring og internasjonale status vere skreddarsydd for den tilleggsoppgåva sentralbanksjefen har: Ansvar for Statens pensjonsfond – Utland. Dette er ei kjempestor sparebøsse for det norske folket som det trengst ein person med kapasiteten til Jens Stoltenberg å ha oppsyn med. Her må småskorne omsyn til likestilling eller politisk bakgrunn vere heilt underordna kvalitetskravet.

Alfred Kvalheim, tidligere embetsmann


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Ukraina
  3. Russland
  4. Frankrike
  5. Hijab
  6. Pensjon
  7. Norges Bank