Opptaksordningen må endres fundamentalt, ikke bare justeres

  • Rudi Myrvang
Evnenivå, personlighet, integritet, yrkespreferanser og motivasjon har stor betydning for kvalitet på fremtidig yrkesutøvelse, skriver Rudi Myrvang.

Vi kan ikke bare utdanne «flinke» studenter. Vi må utdanne flinke yrkesutøvere.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Tidligere høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) og nåværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) uttaler seg om opptaksordningen til høyere utdanning i tirsdagsutgaven av Aftenposten (26.07). Her later de å være mest opptatt av at tilleggspoengene bidrar til at mange bruker årevis på å kvalifisere seg for opptak til drømmestudiet. De overser dermed vesentlige problemstillinger knyttet til dagens opptaksordning.

Favoriserer og fordelsbehandler

Karakterbaserte opptak har en rekke problematiske bieffekter ut over at de bidrar til at yrkeskarrierer settes på vent:

  • Karakterbasert opptak favoriserer unge fra høyere sosiale lag; Elever fra lavere sosiale lag får lavere karaktersnitt enn like flinke elever fra middel- og overklassen. Det skyldes en kombinasjon av forskjeller i ambisjoner og oppfølgning fra foreldrenes side, ulik vektlegging av skolearbeid og forskjellige foreldre som rollemodeller. I tillegg til ulike ressurser til å «pynte» på karaktersnittet.
  • «Karakterinflasjonen» bidrar til skjev kjønnsbalanse på de mest ettertraktede studiene, som en konsekvens av at menn ikke får like gode karakterer som kvinner.
  • Karakterer representerer en rekke faktorer som sier noe om elevens forutsetninger og innsats i faget – i tillegg til faktorer som egentlig ikke skal ha innvirkning på den faglige vurderingen. Som etterlevelse av regler, grad av oppmøte til undervisningen, sosial adferd og holdninger. Konsekvensen er at elever som har lært seg hvordan man spiller elevrollen har en fordel. Det er med på å forsterke skjevhetene relatert til kjønn og sosioøkonomisk bakgrunn.
  • Karaktersnitt er ikke nødvendigvis en god metode for å velge ut de med best potensial for å utvikle relevante ferdigheter og verdier som er nødvendige for å lykkes i arbeidslivet. Studier viser at skoleprestasjoner først og fremst predikerer senere skoleprestasjoner og kun i moderat grad prestasjoner i yrkeslivet. Det er en rekke andre kriterier som har større betydning for kvalitet på fremtidig yrkesutøvelse, som generelt evnenivå, personlighet, integritet, yrkespreferanser og motivasjon. Konsekvensen blir at skolesystemet utdanner personer som er «flinke» studenter. Ikke flinke yrkesutøvere.

Karaktersystemet må suppleres

Skal vi skape et opptakssystem hvor de med best forutsetninger for å lykkes i yrket de utdanner seg til, ikke bare bli flinke studenter, slipper til, er vi nødt til å justere ned vektleggingen av karakterer fra videregående skole. På den måten kan vi ivareta en rettferdig ordning som ivaretar mangfold og balanse.

Der karaktersnittet i dag er altoverskyggende, bør karakterene kun benyttes som en indikasjon på at søkeren holder et tilstrekkelig faglig nivå. Karakterene må kombineres med andre mål for vurdering av egnethet – som mål på generelt evnenivå, personlighet, integritet, yrkespreferanser og motivasjon. Det vil være en mer hensiktsmessig fremtidig opptaksordning.