Debatt

Hva skjer når en robot bryter loven? | Christoffer Hernæs

  • Christoffer Hernæs

Hvis en robot gis det samme juridiske ansvaret som et menneske, bør ikke det har også de samme juridiske rettigheter som et menneske? spør artikkelforfatter.

Omfanget av roboter og kunstig intelligens er mer komplisert enn vi kan forestille oss.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det var de beste av tider, det var de verste av tider. Det var visdommens tidsalder, det var dårskaps tidsalder.

Digitalisering, delingsøkonomi og roboter var hovedtemaer under NHOs årskonferanse, og Norge rangeres av World Economic Forum som nummer 1 i verden når det kommer til digital infrastruktur.

Samtidig plasserer Harvard Business School Norge i kategorien for land med høy digital modenhet, men med fare for å sakke akterut i evnen til å videreutvikle oss en digital økonomi, og Norge har stått stille mens verden har beveget seg videre.

  • Få med deg Aftenposten-konferansenTeknologi og fremtidens arbeidsmarked den 27. januar.

Viloperere uten mennesker

Utviklingen av internett og smart bruk av robotteknologi bidrar til at stadig mer komplekse arbeidsoppgaver kan automatiseres, og delingsøkonomien fører til mer desentralisert produksjon og konsumpsjon.

Innen industrien er dette allerede en realitet, hvor industrielle roboter lenge har dominert de fysiske samlebåndene, og dette vil i løpet av få år dominere de virtuelle samlebåndene knyttet til saksbehandling i både privat og offentlig sektor.

Finansbransjen har allerede begynt å ta i bruk roboter til åutføre en rekke arbeidsoppgaver, og dette er ventet åøke i omfang.

Kunstig intelligens vil i økende grad bli en sentral del av både interne prosesser, produkter og tjenester, og det spås at roboter vil erstatte mennesker i en tredjedel av dagens tradisjonelle yrker innen 2025.

Konsekvensen av dette er ifølge Jeremy Rifkin slutten på kapitalismen slik vi kjenner den, hvor roboter vil være i stand til å operere uten menneskelig interaksjon.

Det første beviset på dette er Etherum Frontier Network,som legger til rette for en desentralisert virksomhet gjennom bruk avblockchain-teknologien.

Etiske dilemmaer

I en fremtid der roboter utfører selvstendige handlinger uten menneskelig interaksjon, hva skjer når en robot begår en kriminell handling?

Hvem skal holdes ansvarlig for en slik handling? Dette kan høres ut som science fiction, men det har allerede skjedd.

Et sveitsisk kunstnerkollektiv opprettet en automatisert shopping-robot med den hensikt å utføre en rekke tilfeldige kjøp på det mørke nettet. Roboten kjøpte en rekke varer, blant annet et ungarsk pass og en pose med ecstasy, før den ble «arrestert» av sveitsisk politi, uten at skaperne av roboten fikk noen konsekvenser.

Hvordan skal en robot reguleres når det opptrer på egen hånd uten menneskelig interaksjon?

Marte Michelet tar til orde for behovet for en robotpolitikk, og det er allerede identifisert en rekke regulatoriske utfordringer knyttet til kontroll og regulering av kunstig intelligens.

Kunstig intelligens og roboter reiser også en rekke etiske problemstillinger.

Hvis en robot skal holdes ansvarlig for sine handlinger, så vil vi måtte utstede en fysisk, juridisk og digital identitet på lik linje med et menneske.

Hvis en robot gis det samme juridiske ansvaret som et menneske, bør ikke det har også de samme juridiske rettigheter som et menneske?

Hvis en robot gis de samme rettighetene som et menneske, vil dette også inkludere retten til å reprodusere seg selv?

Det er sannsynlig at behovet for å finne svar på disse spørsmålene er nærmere enn vi tror. Google og IBM har startet et kappløp for å utvikle kunstig intelligens basert på kvantemaskiner, og i fjor sommer bestod en robot en selvbevissthetstest som tidligere var forbeholdt mennesker for første gang.

Viktig å samarbeide

Kunstig intelligens og roboter reiser også en rekke etiske problemstillinger.

Hvordan skal en selvkjørende bil håndtere en situasjon der den må velge mellom å kjøre på en fotgjenger eller sette bilens passasjer i fare ved å kjøre av veien?

Når vi snakker om roboter og kunstig intelligens er vi ofte begrenset til vår tradisjonelle oppfatning av verden, hvor vi ser for oss roboter som menneskelignende androider.

Dette er ikke nødvendigvis tilfelle; hvordan skal vi forholde oss til en selvbevisst kunstig intelligens, som kun har en virtuell tilstedeværelse på et distribuert nettverk?

Kunstig intelligens reiser en rekke spørsmål på tvers av sosiale, økonomiske, politiske, teknologiske, juridiske, etiske og filosofiske problemstillinge r.

For å får en god nok forståelse av mulighetene og potensielle konsekvenser knyttet til roboter og kunstig intelligens, er det behov for å forstå sammenhengene og konsekvensene på tvers av fagfelt.


Vi har publisert flere debattinnlegg rundt denne tematikken. Her er noen av dem:

Camilla Tepfers skriver:

Les også

Robotfremtiden er her - neste jul kjøper den julegavene dine!

Marte Gerhardsen, leder i tankesmien Agenda, er opptatt av at vi mangler en politikk for å styre bruken av roboter: Robotpolitikk, takk!

Les teknojournalist Per Kristian Bjørkeng: Slik har robotene begynt å lære som oss

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Debatt
  2. Data
  3. Teknologi

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Regjeringens strategi for kunstig intelligens svikter på vesentlige punkter

  2. VITEN

    Skal vi kontrollere maskinene, eller skal maskinene kontrollere oss?

  3. KRONIKK

    Fra Zuckerbergs studenthybel til Uber-debatt. Vi står overfor en omfattende omstilling

  4. A-MAGASINET

    Fem områder av livet som endres av kunstig intelligens

  5. VITEN

    Nettpratrobotene vil endre måten vi kommuniserer med internett

  6. A-MAGASINET

    Robotene er allerede smartere enn oss. Nå skal de lære empati. Hva skjer da?