Debatt

Krefteliten rumler i mediene | Torkel Oftedal

  • Torkel Oftedal, daglig leder Oncolomed as
Oncolomed hjelper mennesker med å finne andre muligheter enn lokale norske sykehus, skriver innleggsforfatteren. Bildet viser ett av disse tilbudene, på privatklinikken Medias Klinikum i Tyskland, hvor professor Karl R. Aigner opererer pasientene slik at cellegiften settes direkte inn i en isolert svulst.

Den norske krefteliten har ikke all kunnskap og viten om utviklingen. Den skjer i ledende medisinske land som Australia, Tyskland, USA, Storbritannia og Kina.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den norske krefteliten med helseminister Bent Høie og Kreftforeningen i spissen, har kapret definisjonsmakten og uttaler seg negativt om Oncolomed.

Det gjør de basert på Aftenpostens verdensbilde og definisjon.

Les også

Medias-klinikken selger kreftbehandling norske leger fraråder. Slik gikk det med 38 norske pasienter.

De tar rollen som helter og eksperter og setter merkelappen «skurk» på oss og dem som samarbeider med oss.

Det er en merkelapp vi ikke aksepterer. Rebell, i forhold til krefteliten, er en definisjon som er mer treffende.

Finner muligheter

Oncolomed hjelper mennesker med å finne andre muligheter enn lokale norske sykehus. De som kontakter oss, har en diagnose som har utviklet seg langt. De kan ikke bli friske på lokale norske sykehus.

I USA, Storbritannia og Tyskland finnes det muligheter for å søke andre vurderinger fra solide miljøer. Vi har et stort nettverk av fagmiljøer som har andre tilbud enn dem som finnes her hjemme.

Norge har noen områder innenfor medisinen hvor vi er kommet langt med forskningen og utviklingen. Vi henger etter land som Tyskland, Storbritannia, USA og Australia, for å nevne noen.

I kontakten med fagmiljøene hjelper vi, som en slags prosjektleder, i samspillet med ekspertene.

Det norske medisinske systemet har vært en velsignelse og trygghet. Fremveksten av den norske velferdsstaten har til nå sikret oss helsetjenester. Nå ser vi bare starten på en mulig svekkelse og uthuling av tilbudet fra det offentlige.

Faktorer som eldrebølge, livsstilssykdommer, forbedret diagnostikk og bedre behandlinger tapper det norske helsevesen for penger.

Strammere offentlig økonomi i helsevesenet skaper utfordringer med å møte skattebetalernes forventninger.

Torkel Oftedal.

Denne utfordringen henger blant annet sammen med at den offentlige fattigdom er en stor motsetning til fremveksten av den private velferden i Norge.

Globalisering og levestandard

Den norske medisinske- og kreftelite har ikke all kunnskap og viten om utviklingen. Den skjer i ledende medisinske land som Australia, Tyskland, USA, Storbritannia og Kina, som noen eksempler.

Globalisering og økt levestandard gir oss helt andre muligheter til å søke velferd andre steder. Det er kort vei til den globale arena, hvor det finnes annen ekspertise.

Trolig reiser tusenvis av nordmenn til utlandet for å få et tilbud når de ikke lenger får tilbud på norske sykehus.

Legen Gunhild Stordalen oppsøkte ekspertise i Nederland. Eksperimentelt, ifølge den norske medisinske elite. Alt utenfor deres definisjon og verdensbilde er eksperimentelt.

Det er selvfølgelig ikke så enkelt. En av legene Aftenposten har intervjuet, sier: «Jeg har registrert tilbakegang av kreft hos en enkelt pasient etter behandling i Tyskland med regional kjemoterapi». Aftenposten har intervjuet Rolf Iversen, som nå er tilbake i jobb, og journalistene har snakket med hans lege. I artikkelen skriver de: «Gilje sier det er godt mulig at dette har vært en god behandling i Iversens tilfelle».

Vi er ikke leger

De som tar kontakt med oss, vet utmerket godt at vi ikke er leger og at vi ikke gjør inngrepene. Informasjonen og kontakten gir et nøkternt, saklig og korrekt inntrykk av hvem vi er og hva vi gjør.

Vi gir mye og bred informasjon om begrensningene og risikoen, og vi gir et balansert bilde av hva som er mulighetene. Fra Aftenpostens artikler kan vi gjengi: «Men han følte aldri at professor Aigner lovet en mirakelkur» og «Alt fremsto så profesjonelt og ordentlig».

De som kontakter oss, er naturlig nok opptatt av å få noe igjen. Da er vi og våre samarbeidspartnere helt avhengig av sannhetsvitnene. De eksemplene som ikke fikk mer behandling i Norge, men som nå er tilbake i jobb.

Vi er ikke tjent med å gi mennesker falske forhåpninger. Derfor er vi nøkterne og edruelige. Vi gir ikke alle muligheten til å bruke vårt nettverk i andre land.

Tilbake på jobb

I mediene og på sosiale medier finnes det flere som ble gitt opp på lokale norske sykehus. De søkte ut til Tyskland, USA, Storbritannia. Nå er de tilbake i jobb. Andre dør, av mange forskjellige årsaker.

Det er opp til hver enkelt om de vil fortelle oss og omverdenen sin historie. Det er av stor verdi og relevans at de i det hele tatt kan fortelle sin historie.

Selv om de ikke ønsker sine historier brettet ut i Aftenposten.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kreftklinikken
  2. Kreft