Debatt

Elbilpolitikken: Hva koster den samfunnet? | Kine Josefine Aurland-Bredesen

  • Kine Josefine Aurland-Bredesen, doktorgradsstipendiat

Det mest effektive klimatiltaket for å redusere utslipp fra privat biltrafikk er sannsynligvis en kombinasjon av subsidier for miljøvennlig kjøretøy, billigere kollektivtrafikk og en økning i skatt på fossilbilder, skriver artikkelforfatteren. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Det er fra et føre-var-perspektiv, og ikke et samfunnsøkonomisk eller kostnadseffektivt et, at elbilpolitikken er fornuftig.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norge blir omtalt som verdens elbilhovedstad, og i 2016 var 23,3 prosent av alle solgte nye biler i Norge en elbil.

Årsaken til elbilsuksessen er den omfattende norske elbilpolitikken.

Den norske elbilpolitikken består av en rekke skattelettelser, inkludert fritak fra bompengeavgiften. I tillegg har elbiler blant annet tilgang til kollektivfeltet og kan parkere gratis på offentlige p-plasser.

Diskusjonen om elbilpolitikken blir ofte fremstilt med miljø på den ene siden og økonomi på den andre.

Mange tall som slippes i mediene, er utregninger kun basert på noen få av fordelene eller ulempene ved elbilpolitikken, og forskerne klarer heller ikke å bli enige om elbilpolitikken fungerer som et billig eller dyrt klimatiltak.

Elbilpolitikken som klimatiltak

Når elbiler erstatter fossilbiler i trafikken, gir det en reduksjon i utslipp av CO2, og elbilpolitikken som klimatiltak har fått mye oppmerksomhet. Det skjer til tross for at det er usikkert om elbilpolitikken er et kostnadseffektivt klimatiltak.

Analyser av elbilpolitikken som klimatiltak vekter ofte kostnaden av tiltaket opp mot verdien av en reduksjon i CO2-utslippet.

En analyse publisert i tidsskriftet Samfunnsøkonomen viser at kostnaden av elbilpolitikken ligger på ca. 5000 kroner pr. tonn CO2.

Transportøkonomisk institutt finner i en annen analyse at kostnaden er mellom 400 og 2500 kroner pr. tonn CO2 når man ser på effekten av elbilpolitikken helt frem til 2050.

Kine Josefine Aurland-Bredesen.

Til 5000 kroner pr. tonn CO2 er elbilpolitikken ikke et kostnadseffektivt klimatiltak, men til 400 kroner pr. tonn CO2 er den veldig billig.

Variasjonen i resultatene avhenger gjerne av hvilken tidshorisont man ser på og hva slags kostnader som tas med i utregningen.

Enkelte kostnader blir ofte utelatt fordi de er vanskelige å kvantifisere. Ett eksempel er kostnadene knyttet til virkningen av elbilpolitikken på det totale trafikknivået.

Hvis tilgangen til kollektivfeltet skaper forsinkelser i kollektivtrafikken, kan det i verste fall føre til en økning i biltrafikken da de som vanligvis tar buss til jobb, isteden velger bil.

Elbilpolitikken kan på andre områder også føre til økt bilbruk.

Kort rekkevidde på batteriet gir husholdningene incentiv til å eie to biler, og lave kjørekostnader skaper incentiver til økt bruk.

Hva koster elbilpolitikken samfunnet?

Hvis du kjører bil, og ser bort fra skatt, kan kostnadene ved bilhold og -kjøring summeres opp til kjøp av bil, vedlikeholdskostnader og drivstoff. Disse kostnadene betaler du, men de utgjør bare en del av den totale summen av kostnader biltrafikken påfører samfunnet.

Når du kjører bil, påfører du samfunnet kostnader i form av økt forurensning, støy, kø, veislitasje og ulykker.

Les også

Salget av tunge hybridbiler tar av – det får Elbilforeningen til å protestere

Les også

Regjeringen freder elbil-moms til 2020

En elbil bidrar til mindre forurensning lokalt via reduserte utslipp av NOx og fint svevestøv når den erstatter en fossilbil. Den bidrar også til kostnader i form av kø, økt veislitasje og ulykker. I tillegg produserer elbiler i høye hastigheter like mye støy som fossilbiler.

Hvis elbilpolitikken bidrar til en økning i den totale trafikken, bør disse kostnadene også tas med i vurderingen.

Det optimale for samfunnet i sin helhet er om du betalte for kostnadene du påførte andre slik at du justerte valgene dine deretter. Staten kan for eksempel påføre deg en slik kostnad ved å pålegge deg å betale en drivstoffavgift.

Når du ikke trenger å betale for kostnadene du påfører andre, er ikke valgene du tar, optimale for samfunnet, og det skaper et effektivitetstap. Dette effektivitetstapet kan måles i kroner og øre.

I elbilpolitikkens tilfelle oppstår dette effektivitetstapet da elbilsubsidiene gir incentiv til å delta mer i trafikken og kanskje også velge elbil fremfor kollektivtransport eller sykkel.

Ved hjelp av trafikkdata fra Oslo og Akershus finner jeg at dette effektivitetstapet koster samfunnet gjennomsnittlig 243 millioner kroner pr. år når det er justert for kostnader forbundet med endring i forurensing og skatteinntekter.

Analysen viser at bruken av elbiler overdrives når de sosiale kostnadene ved bilbruk ikke er inkludert i prisen. Hvis vi inkluderer de sosiale kostnadene i prisen ved å øke skatten på bilbruk, vil effektivitetstapet forsvinne.

En slik optimal beskatning av elbilen betyr i praksis å fjerne elbilfordelene og øke skatten på fossilbiler med 12 prosent.

Fra et føre-var-perspektiv

Ofte er ikke effektivitet og lave kostnader de eneste kriteriene som legges til grunn når avgjørelser skal tas.

Et annet viktig kriterium for beslutninger relatert til miljø er føre-var-prinsippet.

Føre-var-prinsippet angir hvordan man bør håndtere problemer som preges av manglende kunnskap og vitenskapelig usikkerhet. Det sier at vi ikke skal fatte beslutninger som kan føre til skade på miljøet som er alvorlig og uopprettelig, eller truer menneskers liv og helse.

Når vi snakker om CO2-kostnader, menes ofte den kostnaden som er forbundet med å redusere utslippet for eksempel ved karbonfangst, ikke den kostnaden en økning i CO2 kan påføre samfunnet i form av en klimakatastrofe.

Les også

Grønne sølvpenger til de rikeste | Johnny Gimmestad

Les også

Glemmer vi byluften igjen? | Jan Bøhler

Kostnadene av en økning i CO2 er knyttet til global oppvarming, og global oppvarming kan resultere i blant annet tap av biodiversitet og økt ekstremvær.

Hvis vi ser på et virkelig katastrofalt utfall av global oppvarming, kan kostnadene ved en økning av CO2 ligge langt over det høyeste kostnadsanslaget for en reduksjon i utslipp. Et slikt usikkerhetsmoment er også viktig å ta med i vurderingen.

Det er fra et føre-var-perspektiv, og ikke et samfunnsøkonomisk eller kostnadseffektivt et, at elbilpolitikken er fornuftig.

Sett fra dette perspektivet bør vi også innføre andre, kanskje upopulære tiltak, som bidrar til å redusere CO2-utslippet ytterligere.

Det mest effektive klimatiltaket for å redusere utslipp fra privat biltrafikk er sannsynligvis en kombinasjon av subsidier for miljøvennlig kjøretøy, billigere kollektivtrafikk og en økning i skatt på fossilbilder.

En slik kombinasjon gir det sterkeste incentiv til å velge mer miljøvennlige former for transport.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Lese mer? Her er noen forslag:

  1. Les også

    Det er flest biler pr. innbygger i Hedmark. Men en øy i Ryfylke har flest elbiler.

  2. Les også

    Tidenes viktigste transportplan | Halvorsen, Bech Gjørv og Lindberg

  3. Les også

    Elbil-salget spenner bein på biodrivstoff-satsingen

  4. Les også

    Byrådet jobber med enda en ny avgift for diesel- og bensinkjøretøy

  5. Les også

    Kan man dra på norgesferie med elbil?

Les mer om

  1. CO2
  2. Elbil
  3. Kollektivtransport
  4. Global oppvarming
  5. Utslipp

Relevante artikler

  1. NORGE

    Norske elbiler gir store CO2-kutt i hele verden

  2. KRONIKK

    Vi er opprørte over at Regjeringen setter elbilpolitikken i spill

  3. DEBATT

    Regjeringen innrømmer at klimamålene ikke nås. Samtidig takker de nei til det som virker.

  4. DEBATT

    Dagens kortinnlegg | mandag 29. januar

  5. MOTOR

    Ferske tall for 2018: Så mye koster bilen deg årlig

  6. MOTOR

    Hun liker at det brummer under panseret, men alternativet ble langt billigere. – Jeg sparer 22.000 i året.