Debatt

Åndsverkloven som forsvant i det blåblå | Ingrid Kindem og Elin Erikstad Aamodt

  • Ingrid Kindem, styreleder NOPA Norsk forening for komponister og tekstforfattere
  • Elin Erikstad Aamodt, daglig leder Artistorganisasjonen GramArt

Departementet gjør lite for å begrense ulisensiert bruk av åndsverk i store plattformtjenester som for eksempel Google og Facebook, skriver innleggsforfatterne.

Hva hjelper det med store, politiske visjoner om kultur som næring, når det ikke er noen rettigheter igjen å tjene penger på?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den nye åndsverkloven skulle sørge for at rettighetshaverne fikk bedre mulighet til å leve av sin kreative virksomhet. Med lovforslaget som Stortinget nå skal ta stilling til, vil realiteten bli en helt annen.

Statsråd Linda Helleland skriver i sitt leserinnlegg i Aftenposten 5. April 2017, samme dag som forslaget ble sendt Stortinget, at: «Det vernet kunsten får gjennom denne loven, gjør det mulig å leve av skapende virksomhet. Og det legger grunnlaget for produksjon av ny kunst og kultur.»

Ingrid Kindem, styreleder NOPA Foto: Anne Valeur

Drastiske endringer

NOPA og GramArt representerer landets artister, tekstforfattere og komponister. Da utkastet til ny åndsverklov ble sendt på høring i høst, var det tydelig at departementet hadde gode hensikter.

Vi så et potensial for vern av kunstnerne og det de skaper, og øynet en mulighet for rimelig vederlag i fremtiden.

Med det opprinnelige forslaget kunne kanskje Hellelands påstand holdt stikk. Men på veien til Stortinget har det skjedd noen drastiske endringer, som vil få konsekvenser som vi tviler på at departementet var klar over.

Bevisbyrderegler nedjustert

Elin Erikstad Aamodt, daglig leder GramArt Foto: Eva Rose

Nå skal i stedet rettighetshavernes og brukernes interesser likestilles. Det åpnes for overdragelse av åndsverk i arbeidsforhold. Det stilles fortsatt uklare krav til kreditering. Nødvendige bevisbyrderegler er nedjustert.

Departementet gjør lite for å begrense ulisensiert bruk av åndsverk i store plattformtjenester som for eksempel Google og Facebook. Departementet sier brukerne, men mener åpenbart de store, kommersielle næringsinteressene. Har de gjort et knefall for produksjonsselskapene?

Kultur som næring

Om forslaget blir vedtatt, vil det svekke kunstnernes muligheter til å leve av sin skapende virksomhet og til å kontrollere forvaltningen av egne verk over tid.

Det legges opp til en betydelig avtalefrihet, men styrkeforholdet er åpenbart i rettighetshavernes disfavør. Hva hjelper det med store, politiske visjoner om kultur som næring, når det ikke er noen rettigheter igjen å tjene penger på?

Nå skal i stedet rettighetshavernes og brukernes interesser likestilles.

Nå setter vi vår lit til at de folkevalgte på Stortinget setter seg inn i hvordan norske komponister, tekstforfattere og artister faktisk arbeider. Det er deres ansvar å sørge for at åndsverklovens formål og innhold handler om opphaverne, slik at man kan leve av skapende virksomhet også i fremtiden. For hvem ønsker en fremtid uten musikk?

Her kan du lese mer om åndsverkloven:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kultur
  2. Google
  3. Facebook