Debatt

Therese Sollien er altfor naiv om Breivik

  • Eivind Trædal
    Bystyrerepresentant for Oslo MDG
Den triste sannheten er vel at Sollien setter ord på det mange tenker, eller snarere ønsker å tro, skriver Eivind Trædal.

Hvis Breivik bare var gal og hadde en fæl oppvekst, hvorfor er denne psykiske sykdommen tilsynelatende så smittsom?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenpostens kommentator Therese Sollien kommer med en fryktelig naiv analyse om 22. juli-terroristen. Der presenterer hun den hypotesen mange på høyresiden har klamret seg til: at Anders Behring Breivik først og fremst var en gal mann, og at det ikke er noe som berører det øvrige politiske landskapet.

«Samfunnet ville kanskje lykkes bedre i å gå videre hvis han var gal», skriver Sollien. Ville vi det? I så fall ville det jo bli veldig vanskelig å forklare terroristen Brenton Tarrant, som massakrerte muslimer i en moské New Zealand i 2019, direkte inspirert av Breivik.

Det ville også bli veldig vanskelig å forstå hvorfor Philip Manshaus drepte sin egen søster og angrep en moské i Bærum samme år.

Gjør oss mer sårbare

Hvis samfunnet hadde «lyktes i å gå videre» på falske premisser, så ville vi bare ha gjort oss selv enda mer sårbare for høyreekstrem terror. Moskeen i Bærum var kloke nok til å installere nye låser etter terroren i New Zealand. Det kan ha reddet liv.

Jammen bra de ikke bare antok at både Breivik og Brenton Tarrant bare var stakkarslige menn med en tøff barndom.

Hvis Breivik bare var gal og hadde en fæl oppvekst, hvorfor er denne psykiske sykdommen tilsynelatende så smittsom? Og hvorfor er den så tett koblet til utbredte konspirasjonsteorier om muslimenes invasjon, elitenes forræderi og vestens (og den hvite manns) forfall?

Bommer om oppgjør

Sollien slår fast at «det store oppgjøret med Breiviks tankegods uteblir fordi han i det politiske Norge er fullstendig alene om å synes at han fortjener regalier for å ha drept 77 uskyldige i Oslo sentrum og på Utøya».

Her bommer hun på poenget. Oppgjøret som etterspørres, handler nettopp om å tegne klarere grenser rundt hva som skal regnes som «det [legitime] politiske Norge», og å motkjempe radikalisering på ytre høyre fløy.

Denne uken kan vi lese i NRK om hvordan Unge Høyres 2. nestleder Leon Solve Mossing Knudsen i ungdommen ble overbevist av høyreekstreme miljøer på nett. Realiteten er altså at vi har ekstreme miljøer som først og fremst appellerer til høyrevridd ungdom, som overbeviser og radikaliserer unge mennesker til å begå politisk terror, som i Philip Manshaus’ tilfelle.

Det oppgjøret som etterspørres, handler nettopp om dette: at folk som Knudsen står frem og viser hvilke høyreekstreme avkroker som finnes der ute. Og at det finnes en vei ut av det.

PST er tydelige

Den triste sannheten er vel at Sollien setter ord på det mange tenker, eller snarere ønsker å tro. Vi vet at en tredjedel av velgerne, inkludert nesten halvparten av Høyres velgere, mener at Arbeiderpartiet har «slått politisk mynt på 22. juli».

Svært mange har behov for å avskrive terroren som apolitisk, fordi implikasjonene er for ubehagelige. Da er det mer behagelig å holde hendene for ørene og rope: «En gal manns verk!»

Heldigvis er ikke nasjonale sikkerhetsmyndigheter like naive. PSTs nasjonale sikkerhetsvurdering slår fast at «det forventes økt radikalisering til høyreekstremisme det kommende året. Digitale plattformer vil være viktige arenaer for denne radikaliseringen, der enkelte kan inspireres til høyreekstrem terrorplanlegging».

Dette er en vurdering som springer ut av en erkjennelse av at hverken Breivik, Manshaus, Tarrant eller andre «kontrajihadister» bare er gale mennesker med en tøff oppvekst.

«Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet», var Jens Stoltenbergs sterke ord etter 22. juli. Den siste lille setningen blir ofte utelatt. Men vi har ikke råd til naivitet.

Denne teksten ble først publisert på Trædals Facebook-side. Dette er en redigert versjon.


  • Hør podkast-dokumentaren Noen å hate. Ti år etter 22. juli tar Aftenposten deg med inn i en internettkultur der terroristens tankegods fortsatt lever:

Les også

  1. Oppgjør med en vanskjøttet gutt som ville ha hest og sverd

Les mer om

  1. 22. juli