Debatt

Det er noe som lukter litt surt. Unnskyld meg, Norge, men jeg tror det er deg. | Ida Thommessen

  • Ida Thommessen

Vi må slutte å være så livredde for motgang og forandring. For her er den, og den går ikke over med det første. Så ta deg en brødskive med brunost og gå en tur med din syriske nabo, skriver artikkelforfatter.

Frykt, hysteri og en stadig pressende internasjonal krise har gjort at Norges gode, trygge lusekofte har begynt å revne i sømmene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Da jeg ble født, tok Norge imot meg med sterke, ullkledde armer som luktet av trygghet og privilegium. Den lukten har gjort barndommen min til en av de desidert beste i verden og fått betydning for hvert valg jeg har tatt siden.

Dette landet har servert meg gode verdier til frokost og muligheter til middag, dysset meg i søvn til natta-sanger om sosial demokrati og likeverd, og jeg er blitt vekket om morgenen til en strålende sol av medmenneskelighet.

Jeg har levd snart 24 år uten å ha følt uutgrunnelig redsel eller fortvilelse en eneste gang, og for det er jeg evig takknemlig.

PortrettbildeIda-KEBWg4yTmu.jpg

Men det er noe som begynner å skurre, det er noe som lukter litt surt. Unnskyld meg, kjære Norge, men jeg tror det er deg.

Frykt, hysteri og internasjonal krise presser

Jeg har hatt et slags kjærlighetsforhold til dette landet, en flørt der jeg med et nyforelsket filter har nektet å identifisere feil eller mangler. Jeg har reist rundt i verden som en slags misjonær, og messet om den deilige velferdsstaten min som lukter av gratis skolegang og verdens lykkeligste mennesker.

Jeg har vært en hyppig bruker av perspektiv, jeg har tenkt at våre problemer er minimale i forhold til andres og derfor orker jeg nesten ikke ta stilling til dem.

Frykt, hysteri og en stadig pressende internasjonal krise har gjort at Norges gode, trygge lusekofte har begynt å revne i sømmene

Jeg har hatt fokus utad, på Afrika og Asia, på migrasjonsstrømmer og internasjonal politikk, på Midtøsten og diktaturer, på atomkriger og Kinas ekspandering. Og i mellomtiden har ting endret seg her hjemme.

Frykt, hysteri og en stadig pressende internasjonal krise har gjort at Norges gode, trygge lusekofte har begynt å revne i sømmene. Den taklet ikke presset. Det er på tide å skifte.

Vårt forhold til oss selv settes nå på prøve

For på samme måte som at en potensiell kjæreste kanskje er helt perfekt i begynnelsen, har landet vårt lenge stått frem med en nærmest upåklagelig tilnærming til befolkningen sin.

Mange av oss heldige har fått det meste servert på sølvfat og vi har fått buketter av muligheter hver eneste bursdag. Men i det siste har jeg begynt å undre meg over om dette kun er fordi vi i velferdsstaten Norge ikke har opplevd nok motgang til å sette forholdet vårt på prøve.

Les også

Pia Vinningland (19) ble sjokkert da hun så hva en person skrev. «Jeg har meldt inn en kommentar til PST»

Vi har surfet den tilsynelatende evige, oljebølgen av trygghet, noe som har gjort at vi har sluppet å se på de mindre attraktive sidene ved oss selv. Vi har sluppet å jobbe med det, utvikle oss og tenke nytt. Men nå blir vi tvunget.

Det er nå Norge må vise sin egentlige natur

For det er nå, i en tid der en humanitær krise på rekordstørrelse banker på døren vår, samtidig som klimaklokken tikker faretruende, og oljen ikke lenger er noe vi kan lene oss tilbake på, at Norge må vise sin egentlige natur.

Stefan Löfven fikk brev fra Agnes (11). Brevet hennes hadde ingen returadresse, så han svarte med en video.

Vi har ikke muligheten til å tviholde på det som var, det er allerede over. Faktum er at vi er et samfunn i endring, og det er noe vi må forholde oss til enten vi liker det eller ikke. Å hjelpe mennesker i nød er ikke et valg, men en plikt.

Vi kan godt diskutere antall flyktninger, kostnader og ressursbruk, men mest av alt må vi diskutere innovasjon, utvikling og integrering.

Vi må slutte å være så livredde for motgang og forandring. For her er den, og den går ikke over med det første

Vi må diskutere et multikulturelt samfunn og en holdningsproblematikk.

Vi må diskutere farlig høyreradikal ekstremisme, og vi må diskutere farlig islamistisk ekstremisme.

Vi må snakke høyt om hatvold og utrygge gater. Om voldtekter og etniske konflikter.

Og så må vi slutte å være så livredde for motgang og forandring. For her er den, og den går ikke over med det første. Så ta deg en brødskive med brunost og gå en tur med din syriske nabo.

Og skift genser Norge. For Guds skyld, skift genser.

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Debatten om Groruddalen har preget integreringsdebatten i det siste. Forfatter Halvor

Les også

Fosli skriver i denne kronikken at innfødte i Groruddalen mener at utviklingen har gått for langt

Forfatteren av dette innlegget er én av de 20 informantene i Foslis bok:

  1. Les også

    Historien om Groruddalen kommer aldri til å få en lykkelig slutt | Marius Pinnås Sørvik

  2. Les også

    Hvem skal gjenreise Syria? | Christian Tybring-Gjedde

  3. Les også

    Jeg er ikke en million!

  4. Les også

    Hvorfor trår ikke idrettslederne til for flyktningene? | Johnny Gimmestad

  5. Les også

    Kutt i bistand kan føre til økt migrasjon og betydelig økte kostnader | 21 bistandsorganisasjoner

Les mer om

  1. Debatt
  2. Flyktninger
  3. Voldtekt
  4. Ekstremisme
  5. Integrering
  6. Migrantkrisen i Europa
  7. Høyreekstremisme

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Gaza: Ungdommene er bitre og vil ha svar. Norge: Politikere og medier diskuterer de neste milliardinvesteringene.

  2. DEBATT

    17 år siden drapet på Benjamin Hermansen: «At Jahr velger å si unnskyld, sender ut et viktig signal»

  3. KOMMENTAR

    Tross krisetid kjøper nordmenn ting som aldri før. Burde vi være mer bekymret?

  4. DEBATT

    Når Norge bomber mennesker i et land langt unna, får det ingen konsekvenser

  5. DEBATT

    Vi har ikke råd til å tape kampen om unge muslimers hjerter og sinn. Vi må kjempe - nå. | Abid Raja

  6. NORGE

    Støre og Löfven mener tillit, arbeid til alle og ny teknologi skal bygge fremtidens samfunn