Debatt

Kort sagt 23. august

Dagens korte debattinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Byrådet er svært opptatt av å bevare byens grønne lunger, sier Hanna E. Marcussen, byråd for byutvikling (MDG). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Byrådet ivaretar Oslos parker

I et debattinnlegg i Aftenposten 11. august spør Carl Oscar Pedersen (H) om jeg vil garantere for at Røde Kors’ plan om ny sykehusfløy i Fredrik Stangs gate vil behandles gjennom en reguleringssak, slik at den kommer til politisk behandling i Oslo bystyre. Pedersen er bekymret for grøntområdet.

Jeg vil presisere at det Pedersen kaller «Røde kors-parken» til nå vært et lukket område rundt klinikken, og at grøntområdet i det nye forslaget blir opparbeidet og gjort tilgjengelig som park for nærmiljøet.
Byrådet er svært opptatt av å bevare byens grønne lunger. Parker skaper trivsel, er helsebringende og viktige for det biologiske mangfoldet i byen. Det nye bygget skal felles inn i den eksisterende vegetasjonen, og selve bygget plasseres over en i dag asfaltert flate.

Tiltaket er vurdert til ikke å gi økt miljøbelastning. Ifølge Kommuneplanens juridiske arealdel, som Pedersens Høyre var med å vedta i 2015, utløser dermed tiltaket ikke krav til reguleringsplan.
Jeg legger dette til grunn. Samtidig gjør jeg oppmerksom på at det ligger en klage på saken til behandling hos fylkesmannen. Jeg kan derfor ikke gi noe endelig svar før den er ferdig behandlet der.

Hanna E. Marcussen, byråd for byutvikling (MDG)

En strategi mot terroristenes psykologiske angrep

Kjersti Løken Stavrum ønsker spesifikk kritikk av enkeltsaker hvor mediene feiler i sin terrordekning (Aftenposten 15. august), ikke melodramatisk okking slik vi holder på med i vår kronikk i Aftenposten 12. august.

Vi opplever selve tidsånden som overinteressert i terror. Før vi kan diskutere enkeltsaker må vi etablere felles kriterier for sunn og usunn mediedekning av hatkriminalitet.

Vårt hovedpoeng er at vi i dag mangler en strategi mot terroristenes psykologiske angrep, vi blir maktesløse brikker i deres spill. Når vi føler oss truet, forenkler vi verden ved å splitte mennesker i vi og dem, Vesten og muslimer, gode og onde.

Stavrum beroliger oss med at «disse dilemmaene diskuteres alltid i redaksjonene ved ulykker eller terrorangrep». Kan vi starte et samarbeid ved at pressen åpner sine redaksjoners moralske vurderinger, og slipper inn andre faggrupper til dialog? Ikke avfei oss med sensurparanoia «Blir det mindre frykt av at viktig informasjon holdes tilbake?».

Ideen om en objektiv og uhildet presse, som bare videreformidler informasjon folk har krav på, er naiv. Hvordan ser objektiv journalistikk ut? Et kamera som står og går, uten kommentarer eller fortolkinger? All journalistikk innebærer sensur av virkeligheten. Spørsmålet er ikke om vi skal sensurere, men hvordan. Enhver redaksjon må ha ideer om hvordan deres pressedekning kan bidra negativt til samfunnsutviklingen. Vi hører gjerne fra redaktører der ute om hvilke grep som tas for å motvirke paranoiditet og fremmedfrykt i befolkningen.

Marie Midtsund, psykolog, og Bård Lyster, psykologspesialist

Sivil ulydighet blant topplederne i Kirken?

Leder av Mellomkirkelig råd, prost Kristine Sandmæl, har «giftet» seg i Lofotkatedralen lørdag 6. august med en kvinne. Leder av Kirkerådet (de som ansetter biskopene) og dermed Den norske kirkes øverste leder, Kristin Gunleiksrud Raaum, var der og på Facebook karakteriserer hun det som et fantastisk bryllup og en sterk opplevelse. Biskopen i Sør-Hålogaland, Ann-Helen Fjeldstad Jusnes, liker hendelsen på Facebook.

Det er oppsiktsvekkende at de gjør og bifaller dette før det eventuelt blir vedtatt i slutten av januar 2017. Dette forteller mye om den sittende toppledelse i Den norske kirke. Bibelen fordømmer en slik livsstil og kaller det avgudsdyrkelse (Rom 1,18-32.) I enhver fattig kultur og i alle århundrer før vår egen vil en slik livsstil betyr menneskeslektens slutt.

Det er som om de ønsker å kjøre på motsatt side av veien. Det kan gå bra en god stund, men før eller senere vil det gå galt. Som toppledere i Den norske kirke setter de oss alle i fare ved sine handlinger.

Jo Hedberg, teolog og kateket

Fremmer middelmådigheten

I Aftenposten 18. august mener professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Karl Øyvind Jordell, at jeg i mitt forsvar for dette kravet (Aftenposten 16. august) ikke berører hovedproblemet som - etter hans oppfatning - er: «Det er ikke nok studenter til at kravet kan bli stående». Kravet om 4 i matematikk for å komme inn på lærerhøyskole kan altså føre til lærermangel.

Karakteren 4 tilsvarer omtrent T (Tilfredsstillende) i «gamle dager».
Lærermangel er et politisk problem, det må altså løses politisk. Man kan ikke gå på akkord med utdannelsen for å dekke lærerbehovet! En parallell tankegang: Det er legemangel mange steder i Norge. Vil løsningen på problemet da være å senke kravene til medisinstudiet?

I mange år, ikke minst gjennom de 25 skolereformer som er gjennomført - og uten at noen har spurt om elevene har lært noe mer - har man i dette landet senket skolekravene. Dette landet har i mer enn 40 år fremmet middelmådigheten. Det verste er at man aksepterer den!

Geir Lobben Fosvold, lektor, Fredrikstad

Lavere enn 4, og du skal ikke være lærer for mine barn

Jeg ønsker å komme med en faktaopplysning til diverse medier, som ikke har vist seg særlig interessert i å forklare hva det nye karakterkravet på 4 for lærerstudenter egentlig innebærer. NRK har for eksempel prioritert å spørre statsråder hva de fikk som karakter i matte på videregående, som om dette er relevant for saken på noen som helst måte.

På samordnaopptak.no står følgende: «Opptakskravet til grunnskolelærer (...) blir dermed 35 skolepoeng og et gjennomsnitt på minimum karakteren (...) 4 i matematikk (...).» Denne setningen har mediene fått med seg, men ingen har tatt seg bryet med å lese det som står nedenfor: «Du dekker også karakterkravet i matematikk hvis du har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.»
Mediene vet kanskje ikke hva disse fagkodene betyr, her er derfor en forenklet innføring: P1/P2 er de enkleste mattefagene, S1/S2 er vanskeligere og R1/R2 er de vanskeligste.

I P1/P2 er det mye repetisjon fra ungdomsskolen. Hvis du ikke klarer å få et gjennomsnitt på 4 i disse to fagene, vil ikke jeg at du skal være lærer for mine fremtidige barn. Så enkelt er det. Din matteforståelse er på et minimumsnivå, du bør ikke ha lov til å undervise i faget. Karakterkravet på 4 gjelder altså bare for dem som har tatt den aller enkleste matten på videregående.

Jeg håper at denne faktaopplysningen kan føre til mer saklig debatt fremover.

Turid Alexandra Barkald, student, samfunnsøkonomi, Universitetet i Oslo

Ingenting i biologi gir mening unntatt i lys av evolusjon

Kristian Gundersen gjør som regel en meget god mediejobb med å avdekke uviten og kvasivitenskap. Men i sin siste Uviten-artikkel treffer han dårlig når skytset rettes mot evolusjonsbiologi. Gundersen spør retorisk om evolusjonsbiologiens analyser er nyttige og om de kan vise noe vi ikke visste fra før? Det overrasker oss at Gundersen ser ut til å mene nei. La oss derfor gi et par eksempler.

Hvorfor sliter vi med antibiotikaresistente bakterier på sykehus? Jo, fordi bakterier er evolverende organismer. I et miljø hvor det pøses på med antibiotika har bakterier som tåler giften en selektiv fordel og øker i frekvens, uheldigvis for oss. En praktisk implikasjon er å være restriktiv med bruken av antibiotika. Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens.

Når vi blir forkjølet hoster og nyser vi, og får feber. Bør vi behandle symptomene? La oss forsøke en evolusjonær analyse. Menneske og parasitt deler en evolusjonær historie. Én hypotese er derfor at symptomene er kroppens forsvar mot parasitten. Kanskje får vi feber for å gi den dårlige vekstvilkår og kanskje øker slimproduksjonen for å få utøyet ut av kroppen? I så fall bør vi neppe behandle symptomene. En alternativ hypotese er at feber og hoste er parasittens måte å fremme egen vekst og spredning. I så fall er symptombehandling rett medisin.

Evolusjonsbiologisk analyse hjelper oss som vi ser med å stille de rette spørsmålene og utlede kloke og kvalifiserte hypoteser. Evolusjonsteorien er kort og godt biologiens grunnpilar - også for den biologien Gundersen selv jobber med, nemlig fysiologien.

Glenn-Peter Sætre og Nils Chr. Stenseth, Centre for Ecoloigcal and Evolutionary Synthesis (CEES), Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo

Les mer om

  1. Byutvikling

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Ingenting i biologi gir mening unntatt i lys av evolusjon

  2. OSLO
    Publisert:

    Bydelen vil ikke ha blokker ved sjøen. I hele Oslo er det parkopprør.

  3. DEBATT
    Publisert:

    Vi vil bygge byen innenfra – ikke ute i Marka | Raymond Johansen

  4. DEBATT
    Publisert:

    Førerløs byutvikling i de dype skoger

  5. DEBATT
    Publisert:

    Stopp eneboligbyggingen, begrens reisingen og reguler bilholdet | Jin Xue

  6. DEBATT
    Publisert:

    Blå er bildet på en god by | Sverre Landmark