Humanioras evige unytte | Michael Hertzberg og Ine Lavik

Jo mer det ropes om nytte og relevans i samfunnet, jo større dragning får forskjellstenkerne mot humaniora.

NHO-direktør Kristin Skogen Lund angriper humaniora, men beskriver samtidig et interessant paradoks: Trass usikre jobbutsikter, dårlig lønn og elendig prestisje står humanistiske fags popularitet fortsatt sterkt. Hvorfor er humaniora attraktivt?

Det vanligste forsvaret er at også humaniora har nytteverdi. Da finner man frem humanister med gjennomslagskraft og relevans, ofte historikeren Quentin Skinner, som regnes som en av de mest innflytelsesrike politiske tenkerne i dag.

Humaniora er grunnleggende unyttig

Selvsagt kan humanister ha nytteverdi, men det er likevel vår påstand at humaniora er grunnleggende unyttig.

Når noen vil lage åker av blomsterbedet ditt, forsvarer du deg ikke med at noen av blomstene kan spises. Henvisninger til nytte hjelper ikke humaniora. Selv ikke en krydderurt som Quentin Skinner!

Problemet, ifølge NHO-direktøren, er at folk liker blomster bedre enn poteter. De ser filosofi, litteraturvitenskap og kunsthistorie blomstre der oppe.

Skal du forstå humanioras økende attraktivitet, kan du ikke lete etter nytte i potetåkeren, men etter faglig nysgjerrighet innimellom blomstene.

Ifølge Quentin Skinner er ikke historie viktig fordi den sier noe om nåtiden, men fordi den gir oss innblikk i noe som er helt annerledes.

Historie er å oppdage en annen verden. Forstå noe uforståelig. Forskning har vist at kvalitetslitteratur endrer hjernen din.

Den utfordrer deg og dine etablerte tankemønstre, åpner opp det uventede, gjør deg i stand til å forstå det som er forskjellig.

Forskjellstenkere

Humanister er forskjellstenkere.

Som humanist lærer du å tenke både medstrøms og motstrøms – in utramque partem – rundt konvensjoner, normer og tankeretninger.

Gjennom kildekritikk, refleksjon og kreativitet vil du lære deg å forsvare dine argumenter med nyanser og modenhet.

Jo mer det ropes om nytte og relevans i samfunnet, jo større dragning får forskjellstenkerne mot humaniora.

Vi studerer humaniora fordi vi finner bøker, tanker, tradisjoner, musikk, språk, litteratur og kunst interessant. Det utvider livet vårt, det rokker ved våre dypeste antagelser, det sjokkerer oss og begeistrer oss. Men også fordi vi har mulighet til det.

Samfunnsmessige og teknologiske fremskritt har gitt oss utdannelse, overskudd og fritid.

Hvorfor er skapertrang attraktivt når det gjelder teknologi, men ikke kultur?

Det dagens trangsynte må innse

For noen år siden viste en dansk undersøkelse at bedrifter som ansatte humanister hadde høyere produktivitet enn dem som ikke hadde humanister. Forklaringen var at ledere med mot til å gjøre ting annerledes, sprenge grenser og utfordre etablerte sannheter, herunder ansette humanister, gjorde bedriftene sine mer produktive.

Det er på tide at dagens trangsynte innser at den humanistiske revolusjonen er kommet for å bli.

Det er bedre å integrere humaniora i de teknologiske retningene, men også – in utramque partem – utfordre humaniora til å ta del i og definere de store samfunnsutfordringene.

Mens resten av Europa planter poteter i blomsterbedet, kan vi vel i Norge våge å være litt annerledes?

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

• Universitetenes autonome rolle er under press. Markedets terminologi har for lengt inntatt lærestedene, skriver Dag O. Hessen
• De humanistiske fagene kan spille en avgjørende rolle i arbeidet med å løse store samfunnsutfordringer, skriver kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
• Økonomisk vinning blir viktigere enn langsiktig forskning, skriver Svein Sjøberg