Krigsdekorasjonsprosjektet og Borgersruds mistillit til Forsvarets historikere | Arnfinn Moland
- Arnfinn Moland, førsteamanuensis
Krigsgenerasjonen var opplagt best skikket til å vurdere personer som burde tildeles krigsdekorasjoner.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Historiker Lars Borgersruds innlegg i Aftenposten 22. januar var som forventet. Han har rett på ett punkt:
Norges Hjemmefrontmuseum var et av de kunnskapsmiljø som ville ha rådet Forsvarsdepartementet til ikke å sette i gang en prosess for ny behandling av en tildeling av krigsdekorasjoner for innsats i andre verdenskrig. Der visste vi at de ulike grupperinger som var en del av det omfattende begrep Hjemmefronten, inkludert kommunistene, var blitt likebehandlet når det gjaldt krigsdekorering.
I tillegg var det ganske opplagt at krigsgenerasjonen med sine politiske og militære ledere var best skikket til å vurdere de personer som burde tildeles en eller flere av de tre krigsdekorasjonene.
En verdifull prosess
Men selve forskningsprosessen har selvsagt vært verdifull, og «Forsvarsdepartementets historikerprosjekt» har gitt oss en mengde viktig kunnskap.
Problemet for Borgersrud er at historikerne Eirik Brazier, Kjetil Henriksen og Sindre Weber har konkludert på en måte han ikke liker.
Rapporten er datert 7. september 2016, merket «Unntatt for offentligheten», men ble av en utro tjener lekket til media før FD hadde fått tid til å behandle den.
Dette passet som hånd i hanske for medlemmene av referansegruppen – som var sterkt uenige i rapportens konklusjon og som dermed kunne starte debatten mens forfatterne forholdt seg lojalt til sin oppdragsgiver.
Blant de mest kunnskapsrike og respekterte historikere
På side 67–72 er det under overskriften «Norge og andre allierte stater» redegjort for den klare forskjell det er mellom forholdet Norge/London og Norge/Moskva, noe som selvsagt fikk avgjørende betydning for krigsdekoreringen.
Etter forbilledlig å ha gjengitt Borgersruds syn, heter det lakonisk: «Historikerprosjektet er uenig i Borgersruds tolkning av forholdet mellom Sovjetunionen og Norge».
De tre historikerne bygger her på forskningsstatus etablert gjennom årelange studier med tilhørende bokutgivelser av avdøde professor Olav Riste og professor og direktør for Institutt for forsvarsstudier (IFS) Sven Holtsmark, to av de mest kunnskapsrike og respekterte historikere i Norge.
Eksplisitt gjengitt mistillit
I rapportens fotnote 271 er Borgersruds mistillit til disse gjengitt eksplisitt: «Referansegruppemedlem Lars Borgersrud har ved flere anledninger gitt uttrykk for at han ikke oppfatter IFS som en forskningsnøytral institusjon, men at de som er ansatt der og tilsvarende forskningsinstitusjoner, er styrt av Forsvaret i sin tilnærming til forskningen og hvordan historien om Forsvaret skal fremstilles…».
Denne gjentatte insinuasjon mot fagkolleger ut fra deres arbeidssted, er ødeleggende for Borgersruds troverdighet.
Arnfinn Moland er tidligere leder for Norges Hjemmefrontmuseum
Les Arnfinn Molands begrunnelse for at de ikke bør utdeles flere medaljer: Krigsdekorasjonsprosjektet på trygg grunn
Her er Lars Borgersruds syn på saken: Tvilsomt dekorasjonsvedtak av Forsvarsdepartementet
- Og her kan du lese flere artikler om prosjektet for å dekorere glemte helter fra annen verdenskrig:
Flere artikler
Kort sagt mandag 30. januar
Ingen skjevheter i utdeling av krigsdekorasjoner | Kjetil Henriksen og Sindre Weber
En kvase av selvmotsigelser om Sovjets rolle | Lars Borgersrud
Kort sagt onsdag 8. februar
Den aller beste heder vi viser krigsgenerasjonen, er ved daglig å arbeide aktivt for demokratiets verdier, mot ufrihet og ideologisk grums.
Over 1200 glemte helter fra 2. verdenskrig ble lansert – ingen blir dekorert
