Debatt

E-tjenestens holdning er ikke et innlysende uttrykk for god demokratiforståelse | Jon Wessel-Aas

  • Jon Wessel-Aas
    Jon Wessel-Aas
    Advokat med møterett i Høyesterett, partner i advokatfirmaet Lund & Co
Vilkårlig masseinnsamling av borgernes elektroniske kommunikasjon er, ifølge Europas øverste domstoler, i seg selv i strid med vårt grunnleggende kommunikasjonsvern, skriver innleggsforfatteren.

Våre politiske myndigheter gjør klokt i å utvise en åpnere holdning til uavhengig fagkunnskap i den videre behandlingen av saken om digitalt grenseforsvar.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Vilkårlig masseinnsamling av borgernes elektroniske kommunikasjon er, ifølge Europas øverste domstoler, i seg selv i strid med vårt grunnleggende kommunikasjonsvern, skriver innleggsforfatteren.

Forslaget om såkalt «digitalt grenseforsvar» (DGF) har, som Aftenposten har dekket, i den nylig avsluttede offentlige høringsrunden fått tildels kraftig kritikk fra sentrale, uavhengige fagmiljøer, så vel juridiske som teknologiske.

Det gjelder blant andre følgende instanser:

  • Den norske Dommerforening
  • Norges Juristforbund
  • Den internasjonale juristkommisjon – norsk avdeling
  • Datatilsynet
  • Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening
  • SINTEF

Vilkårlig masseinnsamling

Å gjøre nærmere rede for kritikken er selvsagt ikke praktisk mulig her.

Jon Wessel-Aas.

Høringsuttalelsene ligger åpent tilgjengelig på Forsvarsdepartementets nettsider.

Noen hovedpunkter kan likevel nevnes.

Juridisk sett dreier kritikken seg blant annet om at Etterretningstjenesten (E-tjenesten) skal kunne filtrere og lagre informasjon om all elektronisk kommunikasjon som tilfeldigvis passerer Norges grenser.

Dette vil omfatte blant annet det meste av alle norske borgeres daglige bruk av internett og mobildatatjenester – vårt digitale liv.

Slik vilkårlig masseinnsamling av borgernes elektroniske kommunikasjon er, ifølge Europas øverste domstoler, i seg selv i strid med vårt grunnleggende kommunikasjonsvern.

Videre er formålet som skal styre E-tjenestens innsyn i de lagrede opplysningene, så vagt definert at den tiltenkte domstolskontrollen blir dels illusorisk.

Formålet er nemlig knyttet opp mot tjenestens generelle oppgaver, som grovt sagt omfatter alt som ivaretar norske interesser overfor fremmede stater, organisasjoner eller individer, og bruke informasjonen i den utstrekning det kan bidra til å sikre viktige nasjonale interesser.

Avvist all kritikk på forhånd?

Teknologisk sett går kritikken dels på forslagets manglende effekt med tanke på DGFs anførte formål, kombinert med dets inngripende effekt på kommunikasjonsvernet samt i seg selv potensielt skadelige effekt på samfunnets IKT-infrastruktur, og dels på manglende utredning av de relevante, teknologiske problemstillingene.

Når sjefen for E-tjenesten i Aftenposten 18. januar angriper kritikken mot forslaget som «misvisende», kan han neppe ha lest høringsuttalelsene fra de nevnte, uavhengige faginstansene.

Om han så gjorde, ville han kanskje se at det er hans eget innlegg som er tilslørende for forslagets reelle innhold.

På den annen side kan hans uttalelser i E-tjenestens egen høringsuttalelse, avgitt før noen av de ovennevnte uttalelsene var offentliggjort, tyde på at han hadde avvist all kritikk på forhånd.

Der kan man nemlig lese følgende:
«Et enstemmig og menneskeretts- og personverntungt utvalg har foretatt grundige avveininger av nødvendighet og forholdsmessighet, og finner det klart at innføring av DGF er forsvarlig og påkrevet. Til tross for dette er det grunn til å anta at det primært er de høringsinstanser som er negative til ethvert nytt overvåkingstiltak, og som ikke er opptatt av å måtte finne en rimelig balanse mellom statens sikkerhet og personvern, som vil fremme uttalelse og søke å dominere den offentlige debatt. Vi vil derfor anbefale at departementet vurderer ytterligere informasjonstiltak for å unngå misforståelser i det offentlige rom om hva DGF egentlig innebærer […]»

Demokratiforståelse

Denne holdningen er ikke et innlysende uttrykk for god demokratiforståelse.

Det hører i den sammenheng hjemme å nevne at E-tjenesten selv fungerte som sekretariat for utvalget, og at tre av fem medlemmer av utvalget var statsansatte (henholdsvis fra Forsvaret, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Regjeringsadvokaten).

Jeg tror at våre politiske myndigheter gjør klokt i å utvise bedre demokratiforståelse og en åpnere holdning til uavhengig fagkunnskap i den videre behandlingen av saken.

Aftenposten oppsummerer i grunnen kritikken godt i lederartikkelen 18. januar når anbefalingen er å snevre inn både formål og teknisk innretning til forebygging av dataangrep på sentrale nasjonale objekter og infrastruktur.

God morgen. I dag skriver vi at... - Aftenposten meninger | Facebook

På Twitter: @jonwesselaas

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Lese mer? Her er noen forslag:

Les mer om

  1. Personvern