Idrettsglede bør ikke være avhengig av familieøkonomi | Tom Tvedt

  •  Tom Tvedt
    Tom Tvedt
    Idrettspresident
I bunn og grunn handler resultatfokus og høye kostnader i barneidretten om holdninger og bevissthet hos foreldre, trenere og ledere på alle nivåer, skriver Tom Tvedt.

I enkeltidretter og i enkelte idrettslag har det utviklet seg en ukultur hvor det kan koste hva det koste vil.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Astrid Uhrenholdt Jacobsen frykter at barneidretten er blitt toppidrett i en lightversjon, og peker på en ukultur med utstyrspress, resultatfokus og høye kostnader i barneidretten (Aftenposten 9. november).

Norges idrettsforbund ønsker å takke både Uhrenholdt Jacobsen og Aftenposten for å gi denne problematikken oppmerksomhet!

Handler om holdninger og bevissthet

Vi har det siste året arbeidet mye med økonomi som barrière for barn og unges idrettsdeltagelse.

Tom Tvedt.

Idretten er helt avhengig av en allmenn bevisstgjøring om dette. For i bunn og grunn handler det om holdninger og bevissthet hos foreldre, trenere og ledere på alle nivåer.

Idretten kan gjøre vedtak på Idrettstinget og skape tiltak, men vi må også spre kunnskap og utfordre holdninger for at verdiene i barneidretten etterleves.

Utstyrspress

Hva skjer med barneidretten når topptrenere og mediene skriker etter revolusjon i barnefotballen på bakgrunn av et A-lag som underpresterer?

Når trenere, ledere og foreldre krever talentutvikling, spesialisering, spissing og topping i stadig yngre alder?

Når foreldre kjøper det nyeste og beste utstyret til barnet fordi de har mulighet til det, men glemmer hvordan utstyrspresset øker hos de andre familiene?

Når idrettslaget arrangerer samlinger i utlandet til mange tusen kroner?

Deltagerkostnaden varierer voldsomt mellom idretter. Enda mer varierer kostnadene mellom de ulike idrettslagene som driver den samme aktiviteten.

I enkeltidretter og i enkelte idrettslag har det utviklet seg en ukultur hvor det kan koste hva det koste vil – alt for å gi sitt barn og sine medlemmer det beste utstyret og de beste mulighetene for å kunne bli god så raskt som mulig.

Konsekvensen er at det bare er de med best råd som får være med.

Hva kan vi gjøre?

Noe av kostnadene må begrenses gjennom regelverk.

Barneidrettsbestemmelsene regulerer reiseavstand og hvilke konkurranser barn skal delta på. Svømming og sykkel har satt begrensninger om hvilket utstyr som er lov å bruke. Skiforbundets Byttehelg bidrar til å få liv i velfungerende brukt utstyr, og mange idrettslag finner praktiske løsninger for familier med lav inntekt.

Det finnes flere som tilbyr låneordninger av utstyr og samarbeidsavtaler om støtteordninger i kommuner.

Skal vi lykkes med å nå visjonen om idrettsglede for alle, er kostnadene for å delta trolig den viktigste enkeltfaktoren for fremtidens idrettslag

Den nasjonale støtteordningen mot barnefattigdom har i år åpnet for at idrettslag kan søke om midler for at flere barn og unge skal kunne delta i idrett uavhengig av foreldrenes inntekt.

Allemed.no er et verktøy for å skape diskusjon og finne gode løsninger på hva idrettslaget kan gjøre for å få alle med, uavhengig av familiens økonomi.

Men det hjelper ikke med politisk enighet og gode intensjoner, hvis ikke vi endrer deler av dagens etablerte praksis.

Hvor bevisst er vi faktiske kostnader i hverdagen, og er kostnader i idrett noe som blir diskutert – eller er det litt flaut å snakke om?

Skal vi lykkes med å nå visjonen om idrettsglede for alle, er kostnadene for å delta trolig den viktigste enkeltfaktoren for fremtidens idrettslag. Da trenger vi flere ledere, trenere og foreldre, som er like kloke som Astrid Uhrenholdt Jacobsen i denne saken.

På Twitter: @tom_tvedt

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Lese mer? Her er noen forslag fra oss: