Debatt

Funksjonshemmede utsettes for hatefulle ytringer | Mari Trommald

  • Mari Trommald, direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, mener tallene fra spørreundersøkelsen om funksjonshemmedes erfaringer med hatytringer er nitrist lesning.

Vi må ta et oppgjør med holdningsgrumset mot personer med nedsatt funksjonsevne.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tenk deg at du fikk beskjed om at du aldri skulle vært født eller ikke har rett til å leve. Sånn helt uten videre. Bare fordi du er den du er – og tilfeldigvis har nedsatt funksjonsevne.

Trakasserende ytringer

Nå må vi ta et oppgjør med holdningsgrumset mot personer med nedsatt funksjonsevne. Det er langt mer utstrakt enn vi som samfunn kan stå inne for.

I den nye landsomfattende spørreundersøkelsen om funksjonshemmedes erfaringer med hatytringer oppgir hele 36 prosent at de har opplevd ubehagelige ytringer. Av disse hadde 11 prosent fått beskjed om at de ikke burde blitt født eller ikke har rett til å leve. Videre hadde 41 prosent blitt betegnet som hjelpeløse og svake og 34 prosent som en økonomisk belastning for samfunnet. 18 prosent har fått beskjed om at de er ubehagelige å se på. Totalt hadde 51 prosent av utvalget hørt trakasserende ytringer om seg selv eller funksjonshemningen.

Les også

Funksjonshemmede barn er ofte rettsløse barn

Dette er nitrist lesning

Det viser seg at krenkende og hatefulle ytringer er noe de spurte spesielt opplever i det offentlige rom. Og det er i veldig stor grad voksne som kommer med ytringene (81 prosent). I tillegg oppgir mer enn halvparten (55 prosent) at de kjenner den som kommer med de krenkende og hatefulle utsagnene.

Tallene er nitrist lesning. Tenk deg hvordan det er å ta imot slike beskjeder fra folk du kjenner og står i en relasjon til. I Norge har vi et lovverk som skal beskytte den enkelte mot slike hatytringer. I diskriminerings- og tilgjengelighetsloven står det at trakassering på grunn av nedsatt funksjonsevne, er forbudt. I straffelovens paragraf 185 står det at «Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring.» I tillegg erkjenner Konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne partenes plikt til å treffe tiltak som skal beskytte mennesker med nedsatt funksjonsevne og deres familie og omsorgspersoner.

Kampen må fortsette

Så hvorfor er det så få som 32 prosent av de rammede som har formidlet saken videre til politiet enten ved telefonkontakt, rådføring eller anmeldelse? Og hvorfor ser vi, i politiets gjennomganger av registrerte saker på de ulike diskrimineringsgrunnlagene under straffelovens paragraf 185, at vi ikke finner noen saker registrert på nedsatt funksjonsevne?

3. desember er FNs internasjonale dag for personer med nedsatt funksjonsevne. Denne rapporten viser oss med all tydelighet at vi fortsatt har en lang vei å gå for å rydde opp i grumsete holdninger her i Norge, og at kampen for et likestilt samfunn fortsetter.

  • Motocross-talentet Mats Ørsta (18) ble lam fra brystet og ned. Nå skal han bli kjent med Oslo som rullestolbruker:

Les også:

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Funksjonsnedsettelse
  2. Hatkriminalitet
  3. Diskriminering