Debatt

Trenger man over seks i snitt for å bli lege? Overhodet ikke!

  • Arham Sheikh
    Medisinstudent ved Universitetet i Oslo
Akademiske prestasjoner på skolen er ikke det eneste en lege behøver. En lege skal også ha en lidenskap for å hjelpe mennesker, skriver debattanten.

Dagens opptakssystem er langt fra rettferdig.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Poenggrensene til medisinstudiet har aldri vært så høye som i år. For å komme inn på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo må du ha 69,5 i snitt (ordinær kvote) og 62,0 (førstegangskvote).

Dagens opptakssystem er langt fra rettferdig. Jeg går selv fjerde året medisin ved Universitetet i Oslo og mener at det haster med å forbedre opptaksprosessen. I verste fall kan vi risikere at ungdommer mister troen på at de kan bli lege i Norge.

I dag er 43,7 prosent av norske leger utdannet utenfor Norge, noe som er den høyeste andelen i Europa.

Trekker karaktersnittet ned

Er det slik at det kun er elever med over seks i snitt som er «smarte nok» til å bli leger? Overhodet ikke! Mange av dem som får over seks i snitt, jobber jevnt og trutt og får seksere alle tre årene på videregående.

Men hvor mange 16-åringer har bestemt seg for at det er lege de ønsker å bli allerede første året på videregående? I de fleste tilfeller vet man ikke dette før man faktisk har hatt realfag i andre og tredje året på videregående.

Arham Sheikh er medisinstudent ved Universitetet i Oslo.

Det er som regel da man innser at dette er noe man brenner for.

Hvorfor skal karakterer man får i engelsk, gym og historie, som overhodet ikke er relevante for medisin, avgjøre elevenes mulighet til å tilegne seg medisinsk kunnskap?

Man kan ha toppkarakterer i realfag, men likevel ikke komme inn på medisinstudiet på grunn av femmere og firere i andre fag. Det bidrar til å trekke karaktersnittet ned.

Akademiske prestasjoner på skolen er ikke det eneste en lege behøver. En lege skal også ha en lidenskap for å hjelpe mennesker. Det krever også gode evner i å samarbeide og kommunisere.

Bruker flere år på å ta opp fag

Enkelte vil hevde at dagens system er «rettferdig» fordi det gjenspeiler elevens evne til å jobbe dedikert. Men karakterer fra skolen sier kun noe om elevenes evne til å gjennomføre et krevende studium. Den sier lite om hvorvidt den enkelte er egnet til å drive med pasientbehandling og kritisk tenkning.

I tillegg er det få som oppdager at det er lege de ønsker å bli, før det er for sent. Da må de bruke flere år på å ta opp fag. De samme elevene som gikk ut med treere og firere, ender nå opp med å få seksere.

Det innebærer at karakterer man får på videregående, ikke reflekterer elevenes prestasjonsevne godt nok.

Bør innføres opptaksprøver

Storbritannia, USA og Australia er tre land som er kjent for sine prestisjefulle universiteter. Og det til tross for at høyere utdanning koster. I disse landene er opptak til medisinstudiet både basert på karakterer, opptaksprøver og motivasjonsbrev.

Det gjennomføres også intervju for å vurdere søkernes personlige egnethet.

I 2020 ble det foreslått å innføre egnethetsprøve som et alternativt opptak til medisinstudiene ved Universitetet i Oslo. Den skulle blant annet måle kandidatenes motivasjon og evne til kritisk tenkning.

Dette prøveprosjektet ble skrinlagt på grunn av utfordringer med rammene til Samordna opptak.

Misforstå meg rett. Det er viktig å ha karakterkrav i fag som er relevante for medisin. Men det burde også innføres opptaksprøver, motivasjonsbrev og intervju. Det kan bidra til å gjøre prosessen mer rettferdig.

Poenggrensene øker for hvert opptak. Nå er det på tide å faktisk gjøre noe med det.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Høyere utdanning
  2. Medisin
  3. Oslo
  4. Universitetet i Oslo
  5. Studium