Hva som skjedde i Sofienbergparken

ALI FARAH-SAKEN. "Jeg har aldri hatt rasistiske tanker eller holdninger", skriver den ene av ambulansesjåførene fra Sofienbergparken 6. august i fjor. Her forteller han for første gang sin versjon av historien offentlig.

Mann slått ned. I skrivende stund er det 240 dager siden min kollega og jeg fikk melding om å rykke ut til Sofienbergparken i Oslo hvor en mann var slått ned.Dette var vaktens andre tur. Oppdraget vi hadde rett forut var til en eldre mann som var funnet liggende på gaten med et sår i hodet. Mannen hadde falt og slått seg av ukjent årsak.

Oppkast og blod dagligdags.

Min kollega følger mannen inn på Legevakten, og jeg vasker setet for urin og avføring. Dette gjør jeg uten irritasjon eller negative tanker. Urin, avføring, oppkast og blod er en dagligdags og naturlig del av vårt yrke.Vi hadde fem oppdrag etter at vi hadde vært i Sofienbergparken. Ett av dem var til en trapp på offentlig sted, hvor det skulle være en bevisstløs mann. Vi finner en mann i tyveårene som er våken, men som ikke kommuniserer verbalt med oss.

Asylsøker fra Irak.

De som fant ham sier han er narkoman, men det finner vi ingen holdepunkter for. Det er ingen tegn eller symptomer som indikerer at han er ruset. På armen har han et pasientarmbånd fra Lovisenberg sykehus med navn og fødselsdato. Vi kontakter sykehuset og blir fortalt at mannen er asylsøker fra Irak. For at mannen skal slippe å bo på gaten, har han fått status som pasient frem til NAV åpner igjen om en drøy uke.Vi kjører mannen tilbake til Lovisenberg og følger ham opp på rommet. Hele oppdraget foregår uten at mannen ytrer ett eneste ord.

Gjøre en forskjell.

En jobb i offentlig helsesektor er det ingen som velger på grunn av lønnen, man velger den fordi man føler man kan bidra til å gjøre en forskjell i andre menneskers liv.Jeg tror ikke det er mulig å jobbe lenge i helsevesenet med holdninger om at noen mennesker er mer verdt enn andre. Jeg har jobbet på Ullevål sykehus i 19 år, hvorav 17 i ambulansetjenesten.

Mer enn 10 000 oppdrag.

Vi møter mennesker fra alle samfunnslag, nasjonaliteter og kulturer. Dette er noe av det som gjør at jeg er veldig glad i jobben min. Ingen dag er lik, og jeg møter nye mennesker hver eneste dag.Gjennom 17 år i ambulansetjenesten har jeg hatt mer enn 10 000 oppdrag. Ingen av dem jeg har møtt, har beskyldt meg for å gjøre forskjell eller diskriminere noen.

Var våken.

Tilbake til oppdraget i Sofienbergparken. Når min kollega og jeg kommer til parken, ser vi at noen holder en mann nede på bakken. Vi oppfatter at vedkommende vil reise seg opp og ber dem om å slippe mannen. På disse få sekundene registrerer vi at mannen er våken, er i stand til å bevege armer og ben, og eneste synlige skade er noe blod i ansiktet.Mannen hadde ikke hatt ufrivillig urinavgang og det var heller ingen andre tegn som indikerte alvorlig hodeskade. Vi bestemte oss derfor for å ta ham med til legevakten for en legesjekk.

Kaller ham en gris.

Vi hjelper mannen på bena og vil følge ham inn i ambulansen. På vei til bilen trekker mannen ned buksene og urinerer på bena til min kollega. Min kollega blir overrasket, trekker seg vekk fra mannen og kaller ham for en gris. Mannen, som fortsatt urinerer, går litt lenger frem og urinerer videre på ambulansen.Der og da oppfatter vi mannen som et ordensproblem, og mener det beste er at politiet bringer ham til legevakten, i stedet for ambulansen. Dette er ene og alene grunnen til at Ali Farah ikke ble transportert til legevakten i ambulanse.

Alle ble anklaget.

Som følge av dette har ikke bare jeg og min kollega blitt beskyldt for rasisme, men i en periode var alt helsepersonell i hele Norge potensielle rasister. Rikspolitikere mente videre at det var en god idé at hele helsevesenet ble underlagt granskning for å kartlegge problemet med offentlig rasisme.Jeg har god kunnskap om helsetjenesten og vet litt om hva som kreves for å kunne gjøre en god jobb i vår sektor. Dersom man ikke har de riktige verdiene eller den nødvendige egnetheten, blir det vanskelig å utføre de oppgaver man er satt til. Nemlig å hjelpe mennesker som har kommet i en vanskelig situasjon.

Når man lykkes.

Men helsepersonell er også mennesker, og det finnes helt sikkert enkeltpersoner i helsevesenet som ikke bør jobbe i et omsorgsyrke. De vil ikke kunne oppleve tilfredsstillelsen ved å få en hjertevarm og oppriktig takk fra en du har hjulpet, eller den gode følelsen man sitter igjen med når man vet at man har gjort livet bedre for en annen, eller kanskje til og med bidratt til å gjøre livet lenger. Jeg har mange ganger kjent på denne følelsen.Jeg har aldri selv sett rasisme eller diskriminering i helsevesenet i Oslo. Jeg har heller ikke sett forskjellsbehandling på grunn av rus eller bakgrunn. Jeg har møtt mennesker som har ytret seg negativt om andre, men jeg har likevel ikke sett eller hørt at disse er blitt tilbudt noen annerledes hjelp av den grunn.

17 år i ambulanse.

I løpet av de 17 årene jeg har jobbet i ambulansetjenesten i Oslo, har tjenesten samlet sett utført nærmere en million ambulanseoppdrag. Jeg vil tro at dersom rasistiske eller diskriminerende holdninger eksisterte, ville dette blitt avdekket i løpet av disse årene.Det har så vidt jeg vet ikke skjedd.

Til Kohinoor og Ali.

Jeg har derfor lyst til å si følgende til dere, Kohinoor Nordberg og Ali Farah. Stå på i kampen for å bekjempe rasisme og diskriminering i samfunnet, men slutt å bruke den offentlige helsetjeneste og ambulansepersonell som eksempel. Dere bidrar til å skape en utrygghet blant den delen av befolkningen som er nødt til å be om hjelp fra oss. Ambulansetjenesten i Oslo er hundre prosent profesjonell med strengere krav til faglighet enn andre steder i landet. Dere står i fare for å skape grobunn for holdninger dere selv vil bekjempe. Dere har satt en viktig debatt på den offentlige dagsordenen, men dere må stoppe jakten på min kollega og meg. Beskyldningene har ingen rot i virkeligheten. Jeg har aldri hatt rasistiske tanker eller holdninger, og har heller aldri følt menneskeforakt slik dere påstår.

Feilen vi gjorde.

Vi gjorde en feil i Sofienbergparken den 6. august i fjor. Vi gjorde en feil fordi vi tolket Alis urinering som en viljestyrt, provoserende handling, ikke fordi vi hadde rasistiske eller diskriminerende motiver.