Debatt

Hva ville Torbjørn Egner sagt om «delingsøkonomien»? | Anne Boysen

  • Anne Boysen

Det er ingen grunn til at Uber skal bli eneste brukbare alternativ for «samkjøring». Vi har forhindret monopoler før, og det er ingen grunn til at vi ikke kan regulere markedet i delingsøkonomien på samme måte, skriver artikkelforfatteren. KAI PFAFFENBACH

Genistreken til disse selskapene er at de klarer å tjene milliarder på produkter de hverken eier eller aksepterer juridisk ansvar for. Samtidig utnytter de seg av delingsøkonomiens myke, post-materialistiske profil.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Første gang jeg hørte om delingsøkonomien var da sekretæren til Neal Gorenflo, mannen bakShareable.net, inviterte meg til å intervjue Gorenflo med utgangspunkt i boken han nylig hadde gitt ut, Share or Die: Voices of the Lost-Generation in the Age of Crisis .

Jeg var på en flyplass, på vei til Association of Professional Futurists’ årskonferanse, og under konferansen fikk jeg inntrykk av at «delingsøkonomien» ennå ikke var blitt et vanlig begrep blant andre futurister, og de fleste hadde nok også en heller vag forståelse på denne tiden.

Dette var i delingsøkonomibegrepets tidlige, idealistiske fase, og boken handlet i stor grad om hvordan millennials, eller tusenårsgenerasjonen, som i USA var klemt mellom dyre studielån og enorm arbeidsledighet, valgte nye løsninger utenfor det tradisjonelle «systemet» de følte hadde ødelagt fremtiden deres.

Dette var rett etter finanskrisen, og tradisjonelle økonomiske institusjoner nøt svært liten tillit i befolkningen, spesielt blant de unge.

I en tid med lave lønninger, få promoteringsmuligheter og ubetalte praktikantjobber som kunne strekke seg over flere år, så mange unge for seg en alternativ økonomi basert på bytting, kooperasjoner og nye, digitale kryptovalutaer, som for eksempel Bitcoin.

Anne Boysen. PRIVAT

Intervjuspørsmålene ble aldri besvart. Kanskje ble Gorenflo litt fornærmet da jeg spurte hvor mange hagevekster man må dyrke for å kunne bytte til seg adekvat kreftbehandling?

Driver Uber med delingsøkonomi?

Dette er bakteppet for hvorfor amerikanske gründere innen delings— eller «peer-to-peer»-økonomien lyktes.

Etter den største økonomiske krisen siden depresjonen, var det nesten bare digitale plattformselskaper som skjøt grønne skudd i den brakke jorden. Å utvikle logistiske apper er billig og relativt enkelt, så det var lett for disse løsningene å konkurrere med tradisjonelle tjenesteutøvere.

Med andre ord, det var lett og profitabelt å knytte folk som trenger tjenester utført, til folk som ville tjene seg en slant.

I en stadig mer volatil verdensøkonomi vil vi se flere som vil ta del i denne delingsøkonomien ved å åpne både bildøren og husdøren for fremmede.

Selv kjørte jeg Lyft noen ganger, siden de betalte bedre enn Uber. Det var en hyggelig opplevelse, men jeg lurte på hvorfor disse selskapene ble regnet som aktører i delingsøkonomien.

Jeg lurte på hvorfor disse selskapene ble regnet som aktører i delingsøkonomien

Som selskap deler Uber og Lyft nemlig ingenting selv. Tvert imot var det jeg som delte min tid og min bil, for ikke å snakke om 20 prosent av profitten jeg delte med Lyft for å bruke algoritmene deres.

Genistreken til disse selskapene er nettopp at de klarer å tjene milliarder på produkter de hverken eier eller aksepterer juridisk ansvar for. Det siste får de som har opplevd overgrep og fulle sjåfører fått erfare når de klager til Uberledelsen.

Samtidig utnytter selskaper som Uber seg av delingsøkonomiens myke, post-materialistiske profil, som nærmest setter dem i samme statuskategori som idealistiske miljøforkjempere.

Slik kan de appellere til alle sider av det politiske spektrumet. Ayn Rand vrir seg i graven av misunnelse.

Samfunnsendringene som følger

Selv om delingsøkonomiaktørene helt klart tilbyr effektive løsninger og spiller en avgjørende rolle som en slags «Finn 2.0», har begrepet blitt en omskrivning som skygger for de enorme kløftene som oppstår mellom plattformeierne og «prosumentene» som bruker dem.

I USA, hvor delingsøkonomien har hatt fotfeste over lengre tid enn i Nord-Europa, har det blitt vanligere å gå over til begreper som «gig-økonomi» eller «on-demand økonomi», fordi disse uttrykkene bedre reflekterer de samfunnsstrukturelle endringene vi egentlig snakker om.

I store trekk betyr det at vi går inn i en tid hvor fulltidsyrker og fast lønn i større grad vil bli erstattet av frilansere og sporadisk «gig-arbeid» som må bekoste sitt eget utstyr enten det dreier seg om bil, husrom, computer eller advokatutgifter.

Vi går inn i en tid hvor fulltidsyrker og fast lønn i større grad vil bli erstattet av frilansere og sporadisk «gig-arbeid»

Summen av mange strøjobber gir sjelden den samme økonomiske tryggheten som en fast jobb, men når gig-plattformer sklir inn i den økonomiske virkeligheten er det ofte sistnevnte som vinner, fordi de er mer effektive.

Det var disse drivkreftene Hillary Clinton snakket om i fjor da hun viste til hvordan inntektsforskjellene i USA faktisk hadde økt, blant annet fordi digitaliserte tjenester som Uber, Airbnb og Taskrabbit tok over den etterspørselen som ellers kunne skapt nye arbeidsplasser.

Svært få blir betalt i nordkanten av amerikansk minimumslønn, i hvert fall ikke over lengre tid. De som helt klart overgår minimumslønnen er plattformeierne selv, og det er her vi kommer til kjernen.

Det er nemlig en vesentlig forskjell mellom de visjonene delingsøkonomi-idealistene hadde og de plattformløsningene 30 år gamle silikondølinger en halv jordklode unna, bidrar med.

De sistnevnte er blitt den aktøren den egentlige delingsøkonomien prøvde å unngå, nemlig monopoliserende fordyrende mellomledd.

Ulv i fåreklær

Så er svaret da å forby plattformløsninger?

Selvfølgelig ikke!

Det er ikke tvil om at disse tjenestene løser problemer, og å forby dem ville være som å forby jordbruksteknologi fordi det bidro til fremveksten av føydalismen.

Det er ikke teknologien vi skal til livs, men eier- og ansvarsstrukturene. Vi må slutte å se på delingsøkonomien som forenklede dikotomier hvor logistiske app-utviklere unyansert hylles som alternative problemløsere til bakstreverske analoge interesser.

Det er ikke teknologien vi skal til livs, men eier- og ansvarsstrukturene

Eller som webstrateg Jeremiah Owyang sier det: «Dette markedet, som skryter av at de hjelper enkeltpersoner og lokalsamfunn til å få det de trenger fra hverandre, har tatt imot over $12 milliarder fra venturekapitalister, noen av de rikeste menneskene i verden. I løpet av noen år, kommer disse investorene for å hente sin avkastning. Så mye for "deling".»

Jeg snakket med pengefuturist Heather Schlegel, som mener at Uber er en ulv i fåreklær. «Uber bruker delingsøkonomiens merkevarekonsept som unnskyldning for å bygge et globalt kapitalistisk imperium. De har forretningsverdier som er utelukkende etter å tjene penger, og de utnytter regulative smutthull med delingsøkonomien som en unnskyldning til å gi dem et konkurransefortrinn,» forklarer hun.

Lyft, på den andre siden, har en strategi som ligger nærmere delingsøkonomiens pionérers hjerte, for eksempel å gi forsikringer og beskyttelse til sine sjåfører.

De deler bare det de må

Etter mitt mislykte intervju har Neal Gorenflo tatt både den idealistiske og den kapitalistiske delingsøkonomien opp et nivå.

Han foreslår at måten vi kan forhindre selskaper som Uber og Airbnb i å nå verdensdominans på, er å utvikle alternative samarbeidsplattformer der både eierstrukturer, avkastning og styring kontrolleres av brukerne selv.

Det er ingen grunn til at Uber skal bli eneste brukbare alternativ for «samkjøring».

Vi har forhindret monopoler før, og det er ingen grunn til at vi ikke kan regulere markedet i delingsøkonomien på samme måte.

Uber kan ha stordriftsfordeler og nyte godt av nettverkseffekter, men det er ingen grunn til å selge fremtiden bare fordi vi ikke gidder å utvikle en konkurrent eller skape konkurransebetingelser som fremelsker lokale og alternative app-utviklere.

Det er ingen grunn til å selge fremtiden bare fordi vi ikke gidder å utvikle en konkurrent

Tvert imot vil dette bli helt nødvendig hvis ikke Uber og de andre store aktørene skal spise opp markedet.

De lister seg så stilt på tå når de skal ut og «dele». Og de deler bare det de må, så la oss ta dem på ordet og gi dem grunn til å dele både markedsandeler og profitt.

Først da kan vi få noe som ligner kardemommebytilstander.


På Twitter: @aftermillennial

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Lese mer om delingsøkonomi? Her er noen utvalgte tekster:

Alt som kan digitaliseres, kommer til å bli digitalisert. Alt som blir digitalisert, vil bli dominert av kjemper som Facebook og Google, skriver medieforsker Jonas Andersson Schwarz:

Les også

Uber, AirBnB og Facebook er vår tids maktelite

Fremtidsøkonom i Swedbank, Anna Felländer, mener delingsøkonomien er en del av løsningen på flyktningutfordringen i Norden:

Les også

- Flyktningene som kommer til Norden, kommer med entreprenørskap og en smarttelefon

Er det riktig at alle «nye bransjer» som dukker opp i vår digitaliserte hverdag, skal slippe å betale skatt? spør Peter Ringstad, politisk rådgiver i Tax Justice Network:

Les også

Delingsselskapene trikser med skatten

Fikk du med deg Aftenpostens teknologikonferanse med noen av verdens fremste teknologiske innovatører og toppledere?:

Steve Wozniak (65) mener teknologien er best når man ikke behøver å lære hvordan man skal bruke den:

Les også

PC-ens far til Aftenposten: Kunstig intelligens blir det neste store

Ap-leder Jonas Gahr Støre velger likevel å være fremtidsoptimist:

  1. Les også

    Støre om teknologiutviklingen og arbeidsmarkedet: - Forandring gjør ofte vondt

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Nå vil Uber kjøre maten din også

  2. KOMMENTAR

    Den anbefalte skrotingen av løyveordningen bør føre til lovendringer, mener Joacim Lund.

  3. VERDEN

    New York med store bøter for å stanse Airbnb

  4. BOLIG

    Reglene strammes inn for Airbnb verden rundt

  5. KRONIKK

    Fra Zuckerbergs studenthybel til Uber-debatt. Vi står overfor en omfattende omstilling

  6. VERDEN

    James betaler 14 kroner i måneden for strøm til hus og bil. Fremtiden er grønnere og billigere.