Hva kan vi lære av en av Norges største seriegründere?
Tillit er grunnleggende i all næringsvirksomhet.
Hans Nielsen Hauge (1771–1824) var ikke bare lekpredikant, men bygde et gründernettverk som sto for etableringen av en lang rekke virksomheter. Totalt var Hauge involvert i nærmere 150 nyetableringer i løpet av en relativt kort periode tidlig på 1800-tallet. I tillegg kommer alle de nye bedriftene han inspirerte andre til å etablere.
Analyser gjort av historikerne Fritz Hodne og Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole indikerer at Hauge og haugianerne skapte et sted mellom 7000 og 8000 arbeidsplasser i Norge i perioden fra 1801 til 1828. Totalbefolkningen var da på bare ca. 900.000 mennesker. Disse virksomhetene var over gjennomsnittet lønnsomme sammenlignet med datidens konkurrenter.
Hauge er utvilsomt en av norgeshistoriens største seriegründere. Er det noe å hente for dagens næringsliv i arven etter ham? Vi konsentrerer oss om tre aspekter som er særlig interessante i lys av moderne forskning på ledelse og bedriftsetablering:
• Kallsorienteringen blant de haugianske entreprenørene
• De haugianske nettverkene
• Den sterke tilliten mellom aktørene i nettverkene
Kallsorienteringen
Haugianernes kall var å spre det gode budskap og finne arbeid til ledige hender. Det grunnleggende prinsippet bak kallsforståelsen var husholdertanken: Alle finansielle og menneskelige ressurser er gitt av Gud og skal forvaltes til det beste for medmennesker og samfunn, og til Guds ære.
De senere årene har kall og kallsorientering blitt tema i internasjonal forskning på ledelse og entreprenørskap. Denne forskningen har en bredere forståelse av kallsbegrepet, med hovedvekt på den subjektive opplevelsen av at arbeidet kobles til en høyere hensikt og til overordnede livsmål.
Empiriske studier indikerer at kallsorientering kan gi en rekke positive effekter, blant annet på arbeidsinnsatsen, evnen til å tåle motgang og på sykefraværet (lavere fravær).
Historien om de haugianske virksomhetene gir innsikt i hvordan man kan legge til rette for en sterkere kobling mellom arbeid og livsmål, og hvordan bedriftskulturen kan formes for å styrke denne koblingen.
Stikkord i denne sammenheng er tett individuell oppfølging, kombinert med faste og hyppige felles møtepunkter for alle involverte. Formålet holdes levende og praktiske utfordringer ved virksomheten drøftes i lys av formålet – og inspirert av formålet.
Nettverksbyggingen
Nettverk er viktige i dagens næringsliv. Vi har økosystemer, clustere, inkubatorer, næringshager og akseleratorer. Alle disse er basert på en eller annen form for nettverkstankegang.
Medlemskap i nettverk gir tilgang til viktige ressurser og prosesser i arbeidet med utvikling, lansering eller skalering av produkter og tjenester. På mange områder er dagens nettverksløsninger mer avanserte og profesjonelle enn de haugianske, men de har også noen klare svakheter.
De haugianske nettverkene var landsdekkende, men samtidig tett sammenkoblet og med et tydelig felles mål. Siden motivasjonen, drivkraften og de grunnleggende verdiene var relativt like, og Hauge selv tok den nasjonale regien, var det tett kommunikasjon og samarbeid innad i nettverket, på kryss og tvers av landet.
Dette ga grunnlag for høy mobilitet i de menneskelige, finansielle og teknologiske ressursene. De ble gjort tilgjengelige der det var behov.
I dag ser vi en rekke mindre og relativt selvstendige nettverk med regionalt fokus. Det er vanskelig å få øye på en tydelig nasjonal regi og koordinering. Potensialet som ligger i tett nasjonalt samarbeid og høy ressursmobilitet, er ikke tatt ut.
Tillit som kapital
For det tredje er det verdt å merke seg den sterke tillitskapitalen haugianerne utviklet. Tillit er grunnleggende i all næringsvirksomhet.
Forskning har vist at tillit har tre «hovedkilder»: Kompetanse/ferdigheter, integritet og omtanke. Gode ferdigheter er en forutsetning, men ikke tilstrekkelig. Det er først når man i tillegg viser at man er til å stole på, og demonstrerer evne til å forstå andres perspektiver og skape gjensidig nytte, at tillit utvikles for alvor.
De haugianske virksomhetene var gjennomsyret av verdier som støttet alle de tre kildene til tillit. Spørsmålet er om vi kan si det samme om dagens bedrifter og dagens økonomiske utdanninger.
Hva gjøres for å styrke integriteten og utvikle evnen til genuin omtanke for andre? Svaret er viktig, ikke bare for norsk næringsliv, men i et større perspektiv for forvaltningen av den norske kulturkapitalen.
Kan Hans Nielsen Hauge fortsatt inspirere oss?
I intervjuet med Bjørn Stærk i forbindelse med hans bok fra 2016 «Å sette verden i brann» omtaler han Hans Nielsen Hauge som «Norges mest nyskapende og energiske mann»:
