FHI kan heldigvis mye. Men vaske klær kan de ikke.

Munnbind i en søppelkasse ved T-banen i Oslo.

Munnbind i stoff er en god og enkel løsning. FHI må la være å forvirre med sine utdaterte vaskeråd.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I Aftenposten 28. oktober svarte konstituert avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet (FHI) Hanne-Merete Eriksen-Volle på spørsmål om vask av munnbind. Dessverre gir rådene usikkerhet og upraktiske rutiner for tøybind. Det kan resultere i at flere vil velge engangsprodukter.

Vi må få ned smittetallet, men en del av tiltakene har også konsekvenser for miljøet. Det er en eksplosjon i bruken av engangsprodukter som munnbind og annet verneutstyr.

Vi burde heller jobbe for utfasing av plast, mer bruk av fornybare ressurser og produkter med lang levetid. For å få til det trengs klesvask.

Ingun Grimstad Klepp, seniorforsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Oslo Met og Tone Skårdal Tobiasson, journalist, redaktør og forfatter. Sammen har de skrevet boken Lettstelt. Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning.

60 eller 40 grader?

Da er spørsmålet: Må munnbind vaskes på 60 grader? Siden ikke alle tekstiler tåler dette, er 40 grader vanligst i Norge. Så hvorfor 60? Eriksen-Volle svarer med at med håndvask fjernes viruset og bakterier mekanisk, mens i klesvask er det temperaturen. Det stemmer ikke.

I klesvask er det vann, kjemikalier, mekanisk bearbeiding og temperatur som virker sammen. I Norge er det en utbredt myte at det er temperatur som «vasker». I andre land vaskes det på mye lavere temperaturer.

Det er påfallende at denne sammenligningen med håndvask ikke trekker frem såpens betydning, godt formidlet i Aftenposten. Hvorfor skjer ikke det samme i vaskemaskinen?

Les også

Sifo-forsker: – Folkehelseinstituttet bommer med sine råd om vask av munnbind

Munnbind i stoff er bedre

Artikkelen sier også at «ikke alle stoffer tåler koking», når dette fremmes som et alternativ. De materialene som er aktuelle, bomull, ull og polyester, kan godt kokes.

FHI sier videre at koking kan påvirke evnen til å filtrere. Ja, det er jo mulig. Bomull kan jo krympe, men da vil filtrering øke mer enn minske.

Ull endres ikke ved koking. Men den tåler ikke 60 graders vask i maskin og vil dermed ikke kunne vaskes, ifølge FHI.

Ull er et egnet materiale fordi det holder seg tørt lenger. En absolutt fordel i og med at vi puster ut mye fuktighet.

Å behandle tekstilene våre på best mulig måte så vi kan beskytte hverandre mot viruset, betyr at vi må gjøre det enkelt for forbrukere. Munnbind i stoff er en god og enkel løsning, om FHI kunne la være å forvirre med sine utdaterte vaskeråd.