Debatt

Palestinerne har rett på en egen stat. Men ikke hvis det bare blir enda et tyrannisk regime.

  • Bernard-Henri Lévy
    Fransk filosof og forfatter
Med tanke på den mengden av raketter som Hamas har latt falle ned over israelske byer siden 10. mai, er det umulig å unngå å stille et par enkle spørsmål: Hva håper Hamas å oppnå? Hva går krigsstrategien deres ut på? spør Bernard-Henri Lévy.

Støtter jeg en palestinsk stat styrt av fundamentalistisk terrordyrkelse som retter seg mot sivile? Nei, ikke en slik stat.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Med tanke på den mengden av raketter som Hamas har latt falle ned over israelske byer siden 10. mai, er det umulig å unngå å stille et par enkle spørsmål: Hva håper Hamas å oppnå? Hva er det de forsøker? Hva går krigsstrategien deres ut på?

Det kan ikke være slutten på «den israelske okkupasjonen», for det har ikke vært stasjonert en eneste israelsk soldat på Gaza siden Ariel Sharon fikk i stand tilbaketrekning i 2005. Ergo ingen okkupasjon, kolonisering eller territorial krangel av noe slag.

Det er en brodermord-krig som har pågått mellom Hamas og deres «brødre» på Vestbredden siden Hamas tok kontroll over Gaza med terror. Derfor kan målet åpenbart ikke være å vise «solidaritet» med Mahmoud Abbas’ ledelse av Palestina.

Får behandling i Israel

Heller ikke kan det være at «blokaden» kveler enklaven.

Av tre grunner: For det første har ikke Gaza én, men to grenser mot resten av verden. Hvis «anti-blokadefolkene» virkelig mente det de sier, burde de altså også ta Egypt med i betraktningen, siden landet kontrollerer Gazas grense i sør.

Alt Hamas trenger å gjøre for å heve blokaden, er å avslutte angrepene som bare tjener til å stramme inn blokaden

For det andre er grensen mot Israel den av de to som er minst lukket, siden den tillater daglig innførsel, selv når det er krigstilstand, av vann, gass og elektrisitet. Og hundrevis av lastebiler som forsyner enklaven med de daglige behov.

For ikke å nevne trafikken i motsatt retning. Hundrevis av palestinske sivile slipper inn i Israel hver dag for å motta medisinsk behandling i Tel Avivs sykehus.

Og for det tredje påvirker blokaden bare varer som kan brukes til å produsere militært utstyr lik det som nå benyttes for å angripe Israel. Alt Hamas trenger å gjøre for å heve blokaden, er å avslutte angrepene som bare tjener til å stramme inn blokaden.

Bernard-Henri Lévy, fransk forfatter og filosof.

Så nei – Hamas har ikke noe klart mål som kunne vært gjenstand for en dialog og et mulig kompromiss.

Eller riktigere: Fordi «mål» kan oversettes på to måter hvis vi følger Carl von Clausewitz, finnes det intet ziel (et konkret, rasjonelt mål som motstanderne kunne forhandle om under og etter en våpenhvile). Men det finnes en zweck, altså et strategisk formål som bekrefter det nådeløse hatet og den tilsiktede utslettelsen av «den sionistiske staten».

Menneskerettigheter overalt?

Jeg stiller meg selv enda et enkelt spørsmål som også andre burde stille seg, de tusener av demonstranter som tar til gatene i Paris, London og Berlin for å «forsvare Palestina».

Er det palestinske siviles død som plager dem?

Hvis det er tilfelle, er det vanskelig å forstå hvorfor de er stille når det er palestinere som forfølger, plager, skyter, myrder og bruker artilleri for å angripe andre palestinere som mistenkes for å samarbeide med Israel eller Fatah.

Er disse demonstrantene opptatt av menneskerettigheter overalt og under alle forhold? Da undrer man seg, uten å gå helt tilbake til tutsienes folkemord i Rwanda eller massakren på muslimer i Bosnia og Darfur:

Hvorfor hører vi ikke noe fra dem til forsvar for uigurene som blir «renset» av det kinesiske diktaturet?

For rohingya-folket som blir «overflyttet» av den burmesiske juntaen?

Eller for de nigerianske kristne som blir utryddet av Boko Haram og islamistiske fulafolk i Sahel?

Vi hører ingenting om bruddene på menneskerettigheter som blir begått i stor stil i Afghanistan, Somalia, Burundi og i Nubafjellene i Sudan. Alle disse er steder jeg har besøkt og kjenner godt. Her finnes tusenvis, til og med titusen- eller hundretusenvis, av sivile som dør på grunn av konfliktene, noen langsomt, andre der og da.

Overfor slikt hykleri er jeg stolt over å si at min oppfatning ikke har endret seg på 50 år

Lar demonstrantene seg indignere over en medskyldig Vesten som tillater at muslimske byer blir bombet?

I så tilfelle, hvorfor strømmet de da ikke ut i gatene for å vise sin solidaritet med kurderne i Kirkuk da de ble angrepet i oktober 2017 av fly som var finansiert av Irans revolusjonsgarde?

Eller med kurderne i Rojava, som Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan bombet i 2018 og 2019?

Hvor var de da syriske byer ble sønderskutt av flyene til diktator Bashar al-Assad, støttet av flyene til Vladimir Putin og med en sjelden brutalitet.

Nei, de gjør visst ikke det. Hvordan du enn ser på det, er det mengder av mennesker i Frankrike, USA og Storbritannia som ikke er virkelig interessert i menneskerettigheter, glemte kriger, ikke engang i palestinerne.

De griper ganske enkelt muligheten til å demonstrere når det setter dem i stand til å slå to fluer i én smekk og rope «ned med Israel» eller «død over jødene».

Overfor slikt hykleri er jeg stolt over å si at min oppfatning ikke har endret seg på 50 år.

En gangsterstat

Tanken på de mange sivile ofre i den absurde og kriminelle krigen startet av Hamas skjærer meg i hjertet.

Og selv om palestinernes krav om en egen stat er av relativt ny opprinnelse, selv om det er beklagelig at lederne deres ikke har brukt de milliardene de har fått i internasjonal hjelp og subsidier til å ta et ørlite steg mot å danne en regjering som fortjener sitt navn, mener jeg at palestinerne har rett på en egen stat.

Men ikke hvis det bare blir enda et tyrannisk regime.

Tanken på de mange sivile ofre i den absurde og kriminelle krigen startet av Hamas skjærer meg i hjertet

Ikke hvis det er en gangsterstat som bruker sine egne folk som gisler, som lar dem leve i et friluftsfengsel, og som omtrent hvert tredje eller fjerde år når det politiske grepet holder på å gå tapt, ofrer en ny kontingent menneskelige skjold slik at denne martyrdøden kan brukes til å pusse opp tapt legitimitet.

Og sist, men ikke minst, ikke hvis den staten ikke har annen grunn til å eksistere enn å være utskytningsrampe for raketter som skal ødelegge Israel.

Oversatt fra engelsk av Bjørg Hellum

  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Rakettregnet fra Hamas har stoppet opp, men sinnet mot Israels statsminister øker i styrke

  2. «Iron Dome» skal beskytte Israel. Men noen raketter er blitt sluppet gjennom med vilje.

Les mer om

  1. Palestina
  2. Hamas
  3. Israel