Debatt

Ved en feil ble Jacob meldt død. Det har fått store konsekvenser.

  • Jacob Br. Almlid
    Rammet pasient
  • Tor Åm
    Sykehusdirektør, Helse Nord-Trøndelag

Jacob Br. Almlid (bildet) lever i beste velgående. Foto: Privat

Flere uker senere er det fortsatt utfordrende å få offentlige instanser til å akseptere at han lever.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

10. mai i år sendte en lege ved Sykehuset Namsos inn en feilaktig digital dødsmelding. Personnummer-opplysninger ble forvekslet, og feil person ble meldt avgått ved døden.

Først etter at en bankfunksjonær var i kontakt med kona til mannen som var meldt død, ble feilen oppdaget.

Vi som skriver dette innlegget, er mannen selv, Jacob Br. Almlid, og Tor Åm, direktør for sykehuset.

I etterkant av denne beklagelige hendelsen er det en utfordring å få flere offentlige instanser til å akseptere at Jacob lever i beste velgående.

Når feilen er oppdaget, og feil innrømmet – må våre offentlige systemer være i stand til å rette feilen uten at den som er blitt rammet, må ta ryddejobben.

Menneskelig feil

Menneskelige feil er ikke uvanlig og vil helt sikkert skje igjen. Norsk helsenett har i etterkant av uhellet ved Sykehuset Namsos meldt tilbake at de fra 1. januar i år har annullert syv dødsmeldinger (inkludert vår).

For fem av disse ble heldigvis feilen oppdaget innen tre timer, og dermed fikk det ingen konsekvenser. Men for Jacob Br. Almlid og en person til har konsekvensene av feilaktig digital dødsmelding vært store.

Tor Åm, sykehusdirektør Helse nord-Trøndelag.

Det er disse konsekvensene vi mener enkeltpersoner må skånes for. Med våre erfaringer fra hendelsen kjenner vi på maktesløshet. Flere registre, banker og blant annet offentlige myndigheter omgir seg med et overraskende tungrodd byråkrati.

Almlids private bank har utvist stor fleksibilitet og evnet å finne gode midlertidige løsninger. Men i det store og det hele fremstår byråkratiet nesten skremmende og fragmentert. Det er svært utfordrende å få kontakt og få gjennomført nødvendige registreringer og rettelser.

Trangere kår

På grunn av pandemien og myndighetenes ønske om raskere og oppdaterte oversikter over meldte dødsfall fikk helsevesenet i løpet av 2020 ny elektronisk dødsmelding. Et fremskritt sammenlignet med tidligere skriftlige dødsmeldinger.

Men i det nye digitale meldingssystemet er det dessverre for lett å registrere feil person som død. Mulighetene for feil må få trangere kår.

Mens vi venter på forbedrede løsninger, har vi i Helse Nord-Trøndelag valgt å innføre et strakstiltak. Vi oppfordrer nå leger om å pålegge seg selv et kontrollregime der en annen lege kontrollerer utfylt dødsmelding før innsending.

Dette er ment som et foreløpig tiltak mens Norsk helsenett utvikler et system med forbedret kvalitetskontroll.

Lærdom

Som rammet enkeltperson ønsker Almlid at Datatilsynet skal gå saken hans i sømmene. Ikke for å få stadfestet at en lege ved Sykehuset Namsos gjorde en feil, men for å få en faglig vurdering og oppfølging av et digitalt system som har mangler – hvor feil medfører store konsekvenser for enkeltmennesker.

Når helsetjenesten gjør feil som rammer enkeltpersoner, er det meningsløst at pasienten selv må bruke tid og krefter på å få rettet feil i de offentlige systemene. Samtidig må landets digitale løsninger rigges slik at mulighetene for fatale feil minimaliseres.

Vi må unngå at flere kan bli rammet og strøket fra systemene vi omgir oss med. Klagen til Datatilsynet støttes fullt ut av Helse Nord-Trøndelag.


Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. – Jeg hadde mistet den kjæreste jeg hadde. Så måtte jeg forholde meg til et byråkratihelvete.

  2. Kjersti fikk brev om at faren var død. Det var feil.

Les mer om

  1. Offentlige og statlige etater
  2. helseteknologi
  3. Datatilsynet
  4. Død