Debatt

Kvikkleireskredet i Gjerdrum er en skandale som må få store konsekvenser

  • Esben Jonsson
    Esben Jonsson
    Dr. ing. og spesialrådgiver, spesialist i uavhengig kontroll. Tidligere forsker i Norges byggforskningsinstitutt (NBI)
Syv personer er bekreftet omkommet, og tre personer er fortsatt savnet, etter leirskredet på Ask i Gjerdrum natt til 30. desember.

Reguleringsplanen hadde en stor mangel.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kvikkleireskredet på Ask i Gjerdrum er en nasjonal katastrofe som er blitt en ufattelig tragedie. Mange lurer på hvordan dette er mulig i Norge, hvor vi er teknologiske «verdensmestere» i Nordsjøen under svært krevende forhold.

Den fulle forklaringen på hva som skjedde i grunnen da kvikkleireskredet skjedde, får man nok ikke før det er utført meget omfattende materialprøver og nøye faglige vurderinger. Problemet er at hele rasområdet er meget stort, og at forholdene kan variere mye avhengig av hvor man er i området.

Hovedforklaringen

Det ble gitt byggetillatelse til å bygge et stort antall boliger på et område hvor det var risikabelt å bygge.

Hvor farlig det var, kan virke uklart.

Det som er klart, er at området sør for boligområdet, hvor størsteparten av skredet kom, var et meget skredutsatt område med høyeste risikoklasse 5.

Esben Jonsson, dr.ing. og spesialrådgiver, spesialist i uavhengig kontroll. Tidligere forsker i Norges byggforskningsinstitutt (NBI). Jonsson har omfattende erfaring fra prosjektering og utførelse.

Området ble for lite påaktet i forbindelse med reguleringsplanen. Det er et spørsmål om utbygger forsto at de sikringsarbeidene som ble pålagt i utførelsesfasen, også skulle gjelde dette området. Hvis ja, ble arbeidet kontrollert? Uansett, sikringen her var også altfor dårlig, noe skredet viser.

Om byggetillatelsen ble gitt fordi kommunen var for risikovillig, eller fordi kvikkleireskred av mange blir sett på som noe «normalt» mange steder i Norge, eller det skyldes en manglende forståelse for risikoen og konsekvensene, vet vi ikke.

Men det vi vet, er at byggetillatelsen ble gitt basert på en reguleringsplan som hadde en stor mangel, og at det ble fatalt.

Advarsler og innsigelser

Reguleringsplanen skulle enten ikke tillatt bygging i det skredfarlige området i henhold til Byggteknisk forskrift (Tek 10) paragraf 7–3 ledd 1, eller tillatelsen til bygging skulle vært basert på en dokumentasjon som viste at stabiliteten ble sikret med tilstrekkelige tiltak, som Tek 10 paragraf 7–3 ledd 2 krever. Men det ble ikke dokumentert en tilstrekkelig sikring av stabiliteten.

Det kom advarsler og innsigelser. I 2008 advarte hydrolog Steinar Myrabø om problemer med økt vannføring ved flom og erosjon av grunnen, men ble ikke hørt.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) hadde en innsigelse mot utbyggingen i Gjerdrum i 2014. Årsaken var at reguleringsplanen ikke dokumenterte stabiliteten.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus hadde også en innsigelse på samme grunnlag som NVE. Begge innsigelsene ble senere trukket etter at kommunen i samarbeid med et konsulentfirma angivelig gjennomførte fysiske prøvetagninger og skal ha sammenlignet med andre prøver, ifølge VG.

NVE kan ikke ha ansett grunnforholdene for avklart, i og med at de har planlagt at de i 2021 også skulle kartlegge området på Ask i Gjerdrum for å gi «en bedre oversikt over de reelle kvikkleirefarer», ifølge Dagbladet.

Skredet på Ask i Gjerdrum er ifølge NVE blant de største kvikkleireskredene vi har hatt i Norge.

Uklare krav

Andre mulige forhold som kan ha medført at byggetillatelse ble gitt:

A. Kommunen har ikke kompetanse på viktige fagområder fordi kommunal bygningskontroll, og derved det faglige ansvaret, ble overført til private aktører i 1997.

B. Tek 10 angir krav til «skred» (paragraf 7-3), men ikke til «kvikkleireskred». Kravene er kort beskrevet og kan virke uklare. Det er en svakhet ved Tek 10. I veiledningen står det imidlertid: «For områder med fare for kvikkleireskred skal det fastsettes tilsvarende sikkerhetsnivå». Kvikkleire er også noe mer behandlet i veiledningen. I dagens byggeforskrift Tek 17 er teksten om kvikkleireskred flyttet fra veiledningen til Tek. I hovedsak er paragraf 7-3 i Tek 17 som i Tek 10.

Men det er de private aktørene som skal tilfredsstille kravene og kontrollere at kravene blir tilfredsstilt. Kommunen skal ikke ha noen dokumentasjon av kontrollen hvis de ikke spesielt spør etter det. Det er en dårlig løsning.

C. Kommunen ønsker tilflytning og nye boliger. Det skaper virksomhet og skatteinntekter.

D. Utbyggere ønsker å bygge. Jo mer kompakt, jo større fortjeneste. Det passer med kommunens ønske om kompakt infrastruktur.

Fremtidig bygging på kvikkleire

Byggeteknisk forskrift må bedre enn i dag angi når man ikke kan bygge på kvikkleire. I tillegg må det stilles tydeligere krav til sikring av stabiliteten når man kan bygge på kvikkleire.

Det må også stilles krav til naboområder, hvis det er relevant for stabiliteten. Når det gjelder risiko- og sikkerhetsanalysen (Ros), så må den i tilstrekkelig grad ta hensyn til de virkelige konsekvensene ved et skred. Det ble neppe gjort ved byggingen på Ask i Gjerdrum.

Kommunen kan ikke helt overlate kontrollen av denne type stabilitet til private aktører, men må i det minste selv styre kontrollen.

Red.anm.: Under punkt B er følgende setninger lagt til etter publisering: «I dagens byggeforskrift Tek 17 er teksten om kvikkleireskred flyttet fra veiledningen til Tek. I hovedsak er paragraf 7-3 i Tek 17 som i Tek 10.» Det er også presisert at første del av punktet handler om Tek 10.

Les også

Raskatastrofen i Gjerdrum: Kunne det vært forhindret?

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Skredkatastrofen i Gjerdrum
  2. Gjerdrum
  3. Ras
  4. Skred
  5. NVE