Debatt

Kort sagt, onsdag 10. februar

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Norskkunnskaper. Koronasmitte. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norskkunnskaper er viktig for en god skolestart

Oslos skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) bommer med sin kritikk av regjeringen (Aftenposten 4. februar). En vurdering av barnehagebarns norskkunnskaper skal gi barna en god skolestart.

I Aftenposten kritiserte Thorkildsen regjeringen for å innføre et kartleggingskrav. Det er i beste fall en misforståelse. Regjeringen har ikke foreslått en kartlegging, men en plikt til å vurdere barnas norskkunnskaper. Kun når vurderingen gir grunn til bekymring, vil foreldre få tilbud om en kartlegging.

En vurdering som den regjeringen foreslår, gjøres i mange barnehager allerede. Åtte av ti barnehager har rutiner for å vurdere barnas norskkunnskaper. Men det gjøres ikke overalt. Og ikke alle barn går i barnehage. For å sikre et likt tilbud til barna er det behov for å innføre en plikt.

Oslo kommune har selv sett på barnehagekvalitet i bydeler med levekårsutfordringer i en rapport fra 2019. Rapporten viste at det er et stort behov for å styrke språkarbeidet i barnehagene. I enkelte bydeler i Oslo hadde over halvparten av skolestarterne vedtak om særskilt norskopplæring høsten 2019. Det bør bekymre skolebyråd Thorkildsen.

Guri Melby, kunnskapsminister (V)


Vi må ikke devaluere innsatsen mot smitte

Å få ned smittetallene er en dugnad, noe statsminister Erna Solberg (H) mange ganger har understreket.

I Aftenposten torsdag oppfordrer Jon Helgheim (Frp) statsministeren til å holde en «skjerp dere-tale» til innvandrere fordi det vil redusere smitten.
I Oslo ser vi at innvandrermiljøer mobiliserer og gjør en uvurderlig innsats for å få ned smittetallene. Vi som kommune har ansvar for tiltak, men vi er avhengige av tillit i befolkningen og at alle bidrar.

I Oslo smittes flest hjemme. De bydelene som har høyest smittetall, har også en høy andel innvandrere. Det er bydeler som samtidig har store levekårsutfordringer, trangboddhet, mange med lav utdanning og flere som jobber i smitteutsatte yrker.

De tre bydelene med minst smitte finner vi i Oslo vest, der folk tjener mest, bor romslig og kan jobbe hjemmefra. Vi har ennå ikke nok kunnskap til å kunne slå fast hvilke faktorer som direkte påvirker smittetallene, men vi ser et mønster som tyder på at sosioøkonomiske faktorer spiller en rolle.

Oslo kommune har en koronatelefon som svarer på 23 språk. Vi jobber kontinuerlig med å holde innbyggerne våre oppdatert i mange kanaler. Gjennom jevnlige dialogmøter med organisasjoner har vi fått verdifulle innspill for å nå bredt ut med treffsikker informasjon.

Skal vi lykkes med å få folk til å overholde smittevernrådene, teste seg og ta vaksinen, må vi unngå stigmatisering av enkelte grupper. Jeg er takknemlig for den innsatsen organisasjonene gjør og imponert over hvordan så mange frivillige står på i dugnaden for å få bukt med pandemien.

Rina Mariann Hansen, byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester (Ap), Oslo


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Koronaviruset
  3. Norskopplæring

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 26. februar

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 24. februar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 25. februar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 23. februar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 22. februar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 19. februar