Debatt

Hvor går veien, MDG?

  • Ernst-Modest Herdieckerhoff
    varaordfører (MDG), Lørenskog

Saken om E18 viser også at tydelighet har en pris. MDG har gitt fra seg all innflytelse som partiet har hatt i fylkesrådet. Det er mulig at den er tapt i lang tid fremover, skriver Ernst-Modest Herdieckerhoff, som er varaordfører for MDG i Lørenskog. Foto: STIAN LYSBERG SOLUM

Samarbeidet om fylkesrådet i Viken brøt sammen på grunn av uenighet om E18. Men var det riktig av Miljøpartiet De Grønne å trekke seg?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er ikke alltid lett å være folkevalgt for Miljøpartiet De Grønne (MDG). Partiet ønsker å føre landet inn i en bærekraftig fremtid der vi ikke forbruker mer av verdens ressurser enn det kloden tåler. Mange medlemmer har vært med i protestpartier og/eller naturvernorganisasjoner. Mange av oss er vant til å gi uttrykk for tydelige meninger.

Grønn politikk har, ifølge utkastet til MDGs nye partiprogram for perioden 2021–2025, som mål å «revolusjonere norsk naturpolitikk for å stanse utryddelsen av arter og bidra til vekst i natur og biomangfold». Dette er en setning som er tydelig og gir en klar retning. Tydelighet er viktig i et partiprogram. Det er denne tydeligheten som i løpet av de siste årene har ført til at mange nye og engasjerte mennesker fra alle samfunnslag har samlet seg bak partiet, både som medlemmer, sympatisører og som velgere.

Partiet har vokst, og pr. i dag ligger MDG stabilt over sperregrensen.

Tydelighet har en pris

For to uker siden brøt samarbeidet om fylkesrådet i Viken sammen på grunn av uenighet om utbygging av E18 vest for Oslo. Men var det riktig av MDG å trekke seg?

Felles motstand mot en kapasitetsøkende motorvei inn til hovedstaden var en klar forutsetning for at partiet valgte å gå inn i fylkesrådet. Idet Arbeiderpartiet og Senterpartiet forlot denne linjen, hadde MDG kanskje ikke noe annet valg dersom man skulle komme ut av saken med troverdighet i behold. Jeg kan forstå det.

Les også

Les også: MDG-topp frykter utmarsjen skremmer vekk samarbeidspartnere – på riksplan.

Tonje Brenna (Ap) og Anne Beate Tvinnereim i (Sp) sikrer flertall i Viken fylkesråd for å støtte E-18-prosjektet. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Men denne saken viser også at tydelighet har en pris. MDG har gitt fra seg all innflytelse som partiet har hatt i fylkesrådet. Det er mulig at den er tapt i lang tid fremover.

Kunne man ha funnet alternative løsninger? I etterkant er man nødt til å evaluere. Kunne partiet vist sin protest på en annen måte enn å forlate sin nøkkelposisjon? Det vil sikkert komme nye omstridte veiprosjekter. Blir løsningene bedre med bare Arbeiderpartiet og Senterpartiet i fylkesregjering? Andre motorveielskende partier hopper av forventning etter å kunne trå til.

Også arealpolitikken ellers må styres på en fornuftig og bærekraftig måte. Blir dette bedre uten MDG i posisjon? Selvfølgelig kan man si at partiet hadde sviktet sine velgere dersom man hadde akseptert en veiutbygging inn til Oslo.

Men kan ikke det å gi opp sin innflytelse også tolkes som et svik overfor velgerne? Dette sviket kan oppfattes som vel så ille.

Hvilken vei skal partiet gå mellom prinsippfasthet og pragmatisme? Det gjelder å finne den rette balansen.

Det samme gjelder antagelig også for andre partier med en historie som er preget av protest, som SV og Rødt og for så vidt også Fremskrittspartiet.

Hvor mye kamelsvelging skal tåles?

Et annet spørsmål jeg mener må stilles: Hvordan oppfattes MDG som samarbeidspartner for andre? Hvor lite skal til før MDG bryter ut?

Jeg mener at det skal være svært tungtveiende grunner. Kritikk av samarbeidspartier kan også fremmes på en tydelig måte internt. At det går an å jobbe målrettet for klima og miljø uten stadig støy mellom styringspartiene, viser byrådet i Oslo på en god måte. Eventuell uenighet tas internt, og hele byrådet opptrer som ett lag. Det er forbilledlig.

Les også

Arbeiderpartiet valgte vei i vellingen

Selvfølgelig kan vi velge å rendyrke partiets budskap, være tydelig og preke «den rette lære». Belønningen er sikret: heiarop fra «menigheten» – og det er selvfølgelig hyggelig. Nedsiden vil imidlertid være at man kan skremme bort andre partier, slik at man ikke klarer å samle et flertall bak noen av sine forslag. Og hva har man egentlig oppnådd da?

Det finnes ikke fasitsvar på disse spørsmålene. Hvor mye kamelsvelging skal tåles, og hvor mye skal man sette hardt mot hardt? Jeg mener at disse spørsmålene må stilles og diskuteres, nå som MDG ønsker å gå fra å være protestparti til å bli sett på som en seriøs og styringsdyktig samarbeidspartner.

Skader klimasaken?

I det greske språket finnes ordet «farmakon». Det kan bety medisin, men også gift. Et farmakon kan helbrede et menneske, men det kan også drepe. Forskjellen ligger utelukkende i dosen du får i deg. Dette bildet har hjulpet meg i den politiske hverdagen jeg møter i Lørenskog.

De aller fleste politikerkolleger har forstått og vet at verden, klimaet, naturen og samfunnet viser sykdomstegn. De fleste er enige i at noe må gjøres. Som alle mine partifeller er også jeg overbevist om at grønn politikk er medisinen. Den kan være bitter, men vi vet at den hjelper. Det er derfor grønne politikere engasjerer seg.

Men hva er den riktige dosen så vi oppnår et optimalt resultat før det er for sent? Kan det tenkes at vi skader klimasaken når vi foreslår tiltak som ikke har noen sjanse for å samle et flertall bak seg? Kan det iblant være mer hensiktsmessig å gå flere små skritt enn å kreve ett steg med sjumilsstøvler?

Stå løpet ut

Noen ganger er det umulig å gå på akkord med sine verdier. Andre ganger kan det være taktisk lurt å innstille seg på kamelsvelging for å få gjennomslag på et annet viktig felt rundt neste sving. Om man ikke er helt fornøyd, kan man ta opp tråden igjen på et senere tidspunkt. Et politisk vedtak er tross alt bare gyldig til det er fattet et nytt vedtak.

Jeg for min del ønsker meg et MDG som klarer å stå løpet ut til tross for motgang og nederlag. Å bryte et regjeringssamarbeid på én sak betyr at all annen innflytelse på alle andre saker også er tapt. Å forbli i samarbeidet sikrer i hvert fall at dialogen med regjeringspartnere fremdeles vil fungere, og at partiet kan innkassere andre viktige seire.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Miljøpartiet De Grønne (MDG)
  2. Klimapolitikk
  3. Politikk
  4. E18

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    MDG-topp frykter MDGs E18-protest i Viken ødelegger for fremtidig regjeringssamarbeid

  2. KOMMENTAR

    Mannen som slamrer med dører

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 18. september

  4. POLITIKK

    Lan Marie Berg avviser Raymond Johansens MDG-kritikk

  5. KOMMENTAR

    Slik vil Vedum takle et MDG på vippen

  6. KOMMENTAR

    Fremtiden kom ikke raskt nok for MDG. Løpet om E18 er kjørt.