Debatt

Lektor om russetiden: Et komplett absurd sirkus!

Til landets rektorer, politi, medier og politikere: Noe kan faktisk gjøres.

Det vi ser, er at voksensamfunnet mer eller mindre ukritisk aksepterer – og legger til rette for – et årlig frislepp av et ungdomsfenomen som har løsere og løsere tilknytning til den opprinnelige tradisjonen, skriver lektor Mette Molland. Lien, Kyrre/NTB Scanpix

  • Mette Molland

De rød— og blåkledde har inntatt sin plass i offentligheten, og vi leser på nytt om russeknuter, bråk, voldtekter og ekstra ressurser med vakthold på russetreffene, så jenter kan få gå trygt på do.

Mette Molland

Dette siger på hvert år, tilnærmet motstandsløst fra mediene, politi, helsevesen og skoleeiere rundt om i det ganske land. Er man kritisk og negativ, er man gammel og sur — og har glemt hvordan det var å være ung og feire at man har lagt bak seg tretten års skolegang. Jeg har definitivt ikke glemt dette, og jeg omgir meg med store mengder rød- og blåkledde daglig.

Jeg er ikke her ute etter å henge ut alle disse ungdommene, men derimot få uttrykke en bekymring for den retningen utviklingen tar.

Surrer bort viktig undervisningstid

Det er mange ungdommer som oppfører seg bra og som hygger seg med fellesskapet og ulike overgangsritualer, men hovedinntrykket er likevel i ferd med å bli noe helt annet.

For dette har i mindre og mindre grad å gjøre med å feire en avslutning av endt videregående skole. Her har det skjedd en slags «demokratisering» av fenomenet, som setter tidligere tiders mer elitistiske russerop i perspektiv.

Det er altså 2015 i år. I den kollektive oppfattelsen hos et økende antall ungdommer betyr det at alle som er født i 1996, og altså er 19 år i år, har «rett til» å være russ – helt uavhengig av om de er i ferd med å avslutte 13 års skolegang. Dette er et snodig fenomen.

De er russ – fordi de er født dette året. Dette er én siden av saken – men det som virkelig er trist, er alle de som surrer bort de siste og viktige ukene av undervisningstiden sin, som går ned i stedet for opp i standpunkt, fordi de prioriterer russetreff, fordi de blir syke av all festingen, eller fordi de er utslitt.

Ukritisk aksept fra voksensamfunnet

Det vi ser, er at voksensamfunnet mer eller mindre ukritisk aksepterer – og legger til rette for – et årlig frislepp av et ungdomsfenomen som har løsere og løsere tilknytning til den opprinnelige tradisjonen.

Mammaer ruller med russen.

Foreldre «krever» eksamen flyttet fram så barna deres skal få feste i fred uten å ødelegge karrieren sin. Politikere følger opp og går seriøst inn for forslaget.

Oslopolitiet setter inn det meste av sine overtidsressurser for å beskytte titusener av ungdommer på Tryvann mot seg selv.

Helsevesenet setter inn ressurser og står parat til å ta i mot voldsofre, voldtektsofre, russ som må pumpes, besvimelser og panikkanfall.

Sett fra månen må dette fortone seg som et komplett absurd sirkus i velferdsstaten Norge.

Dypt deprimerende syn på jenter

I en tid hvor voldtekt tematiseres i media som aldri før, dyrkes et dypt deprimerende syn på jenter i russemiljøene. Busser «dekoreres» med voldtektsmotiv.

Russelåter hyller gutta som «trekker bitcher» inn i bussene og gjør hva de vil med dem.

Spotify og YouTube har et godt utvalg her – og protesterer man, får man høre at dette bare er for å provosere, og det er «humor».

Jeg tror at det økende bussfenomenet har mye av ansvaret for denne eskalerende galskapen, hvor fokus og planlegging gjerne starter i tiende klasse, arbeid og innsats på bussene spiser av den tida mange burde brukt på skolearbeid – og ikke minst; det skapes subkulturer innenfor russemiljøene hvor man dyrker holdninger og en atferd som til dels er ute av kontroll.

Tyner penger ut av årskull etter årskull

Det finnes noen som har stor interesse av at dette opprettholdes som ungdoms«kultur». De heter Russeservice, Russedress, arrangører av russetreffene på Tryvann i Oslo, på Lillehammer, i Kongeparken ved Stavanger.

Siste skudd på denne stammen er ulike låtskrivere som masseproduserer russelåter som dundrer løs fra rullende høyttalere i nabolag rundt omkring i landet.

Disse russelåtene setter ord på drikkekulturen, kvinnesynet og holdninger generelt til dop og det å gi blaffen i seg selv og andre.

Det er vel ingen tvil om at dette er en millionbutikk for de som står bak – og så lenge de ikke møter motstand, vil flere og flere se seg kynisk tjent med å tyne penger ut av sterkt forbruksorienterte årskull etter årskull.

Noe kan faktisk gjøres

Men det er faktisk noe som kan gjøres. I år er det ting som tyder på at noen grenser er nådd, og her kommer en håndfull forslag som voksensamfunnet kan ta i bruk for å bremse denne galskapen:

Til landets rektorer: Sett en standard om at skolen skal være en arena for læring og sivile antrekk. Russeeffekter tilhører privatlivet. Nekt busser og vans tilgang til parkeringsplasser, og vis nulltoleranse for forseintkomminger og udokumentert fravær.

Til politi: Ta på alvor at det ikke er akseptabelt med store ansamlinger av uniformerte ungdommer. Sett en stopper for russetreffene som binder opp ressurser som burde vært brukt helt annerledes. Ikke minst i en tid hvor vi stadig hører at politiet mangler ressurser, er det absurd at russen har en slags samfunnsmessig rett til disse, helg etter helg.

Til politikere og utdanningsmyndigheter: Gå aldri med på å flytte eksamen til «før» russefeiringen. Når starter russefeiringen? De fleste busser holder på hele VG3, med dekknavn og dugnader og festing. Og moroa begynner for enkelte før de begynner på videregående.

Til mediene: Sørg for at dette fenomenet får så lite oppmerksomhet som mulig. Russefeiringen er en privat affære – la den være privat. Ideelt sett burde denne «feiringen» vært lagt til slutten av juni, da er standpunkt satt og eksamen er overstått.

Eller det kanskje rett og slett er på tide å si at denne tradisjonen er så endret og kjørt ut i det ekstreme, at hele greia har utspilt seg selv.

Legitimerer en ukultur

Jeg kjenner mange, mange flotte ungdommer som jobber på spreng for å få best mulig standpunktkarakterer, som har klare mål for eksamen og veien videre, som stiller på skolen til første time med klart blikk og stemme som fungerer. På min skole utgjør disse et klart flertall, og det står det respekt av.

Men samtidig sitter de der i de røde og blå uniformene sine, og bidrar til å legitimere en ukultur som de slettes ikke identifiserer seg med.

Når nærmest hele samfunnet applauderer den totale ansvarsfraskrivelsen, er det heller ikke lett å være født i 1996 og ikke delta.

Les et debattinnlegg av en 1996-modell som velger nettopp å ta avstand fra russetiden:

  1. Les også

    Jeg vil ikke være russ

  2. Les også

    De fleste gutter på russebuss er faktisk helt vanlige folk

  3. Les også

    Fellesskapet og samholdet blant russen er borte

  4. Les også

    Hva er det med bussruss - og hvorfor er det ingen som sier ifra?

  5. Les også

    Grenseløs russegalskap?

Les mer om

  1. Debatt
  2. Russetid

Relevante artikler

  1. NORGE

    Ber statsråden flytte eksamen til før russetiden

  2. FAMILIE OG OPPVEKST

    Politiet: – Bland deg inn i ungdommens russetid

  3. A-MAGASINET

    Hvorfor tillater nordmenn dette? Utenlandske forskere spør Willy Pedersen om rare russetradisjoner.

  4. DEBATT

    «Drep jødene!» | Monica Csango

  5. DEBATT

    Dette er hva lesbiske i Oslo møter i 2016 | Marte Haarberg

  6. DEBATT

    Uthengt i det «kunstneriske frisinnets» navn