Folkehelseinstituttet svarer på kritikk mot LSD-faktaark: Driver ikke med fryktpropaganda

Mye tyder på at LSD ikke er spesielt avhengighetsskapende, men avhengighet kan forekomme.

I sitt innlegg i Aftenposten 17. juni 2015 om psykedeliske stoffer beskriver Andreas Wahl Blomkvist og Halvard Hårklau Folkehelseinstituttets (FHIs) faktaark om LSD som en blanding av overdrivelse, fryktpropaganda og ren løgn.

Vi ønsker å komme med noen kommentarer til dette:Wahl Blomkvist og Hårklau nevner blant annet at LSD ikke er vanedannende. LSD er et rusmiddel, og rusmidler generelt har forskjellig potensial til å medføre avhengighet. Med avhengighet menes fortsatt bruk til tross for negative konsekvenser.

Mye tyder på at LSD ikke er spesielt avhengighetsskapende, men det foreligger ikke dokumentasjon som tilsier at avhengighet ikke kan oppstå.

I vårt faktaark har vi skrevet «avhengighet kan forekomme». Til sammenligning har vi skrevet «svært avhengighetsskapende» under omtalen i vårt faktaark om heroin.

Kan gi flashbacks

Wahl Blomkvist og Hårklau påstår videre at forekomsten av uønskede flashbacks hos «friske individer» er ørliten. Den er i hvert fall hyppig nok til at den har fått en egen kode i det internasjonale diagnosekodesystemet DSM IV som «hallusinogen persisting perception disorder».

Ordlyden i vårt faktaark er at «fenomenet kan inntre».

Folkehelseinstituttets faktaark om rusmidler bygger på kunnskap fra forskning og kvalitetssikrede kilder. Svært mange leser faktaarkene, og målgruppene spenner fra skoleelever/studenter til forskere, lokal og sentral forvaltning samt mediene. Faktaarkene skal beskrive generelle effekter av rusmidler, og vi mener derfor at det også er viktig å omtale sjeldne effekter som kan være alvorlig for helsen. Blant annet fordi den nøyaktige forekomsten av antatt sjeldne effekter av rusmidler som brukes i en liten del av en befolkning, er umulig å fastslå med sikkerhet, og fordi det er umulig å forutsi hvem som vil kunne få disse reaksjonene.

Noen nyanser forsvinner

En kort tekst, slik et faktaark skal være, vil nødvendigvis miste en del nyanser, og kunnskapen som anses som mest sentral for de fleste, må velges ut og presenteres.

Vi ser imidlertid et økende behov for å oppgi kildehenvisning i teksten i større grad enn det som er dagens praksis. Dette vil kunne øke presisjonsnivået for lesere med spesiell interesse for stoffet.

Vi takker Wahl Blomkvist og Hårklau for at de opplagt anser vårt faktaark om LSD som en viktig kilde til informasjon i offentligheten. Å kommunisere balansert om sjeldne, men alvorlige helserisikoer, er utfordrende, men noe Folkehelseinstituttet tar på alvor og bruker mye ressurser på.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.