Debatt

Han skrev en roman, men nå ser deler av handlingen ut til å bli virkelig

  • Gro Bjørnerud Mo
    prorektor, Universitetet i Oslo

De siste dagene har virkeligheten løpt Houellebecqs fiksjon i møte. Paris beskyttes av tungt bevæpnete tropper. I likhet med sin hovedperson har forfatteren forlatt byen. Mange etniske grupper føler seg svært utsatt, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra 2010. Thibault Camus

Dagen da Paris ble rammet av terror, lanserte Michel Houellebecq sin siste roman Soumission (Underkastelse).

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Samme dag utga Charlie Hebdo et blad der forsiden i sin helhet er viet en satirisk utlevering av Houellebecq. Sjelden har båndene mellom fransk politikk og kultur vært så tette som 7. januar 2015.

Michel Houellebecqs nye roman Soumission er bygget opp rundt livet til en ensom, intelligent, suksessrik og desillusjonert akademiker i 40-årene. Plottet i den nye romanen bygges opp på en måte Houellebecq benyttet seg av allerede i gjennombruddsromanen De grunnleggende bestanddeler fra 1998.

Gro Bjørnerud Mo. Universitetet i Oslo

Han kritiserer egen samtid, beskriver intens ensomhet og skriver om den vestlige sivilisasjonens sammenbrudd. Handlingen er lagt til fremtiden.På fransk kaller man slike framtidsromaner for forgripelsesromaner, og det er i foregripelsen vi finner sprengstoffet i den nylig utgitte romanen.

Som hentet fra dagens politiske scene

I Soumission beskriver Houellebecq en krigslignende situasjon på fransk jord. Politiske grupperinger står mot hverandre. Terroraksjoner utført av væpnede grener i Paris, er en del av hverdagen.

Riktignok har han lagt handlingen i sin nye roman til det franske presidentvalget i 2022, men elementene og partiene han setter i spill, er hentet fra dagens politiske scene.

Han fremstiller den trussel marginaliserte unge menn fra forstedene representerer. Han beskriver jøder som av frykt for forfølgelse velger å forlate Frankrike.

Han skildrer et samfunn preget av en stadig sterkere muslimsk innflytelse og vurderer innflytelsen fra islam som både et stabiliserende og et destabiliserende element.

Forfatteren viser frem en maktesløs venstreside og en splittet høyreside i fransk politikk. Situasjonen i Paris blir i romanen en periode så voldelig og uoversiktlig at hovedpersonen velger å reise ut av byen.

En mildt sagt uventet løsning

Det er helt fryktelig å måtte konstatere at deler av den voldelige fremtiden og noen av de ytterst pessimistiske tankene Houellebecq formulerer, synes å virkeliggjøres her og nå.

På disse problemene og konfliktene forestiller Houellebecq seg en løsning som er mildt sagt uventet.

I det fremtidens politiske landskap han forestiller seg, brytes grensene mellom fransk venstre— og høyreside ned. Det er i denne nye situasjonen han lar flertallet av franske velgere stemme på det han beskriver som en moderat muslim fra det muslimske brorskapet som president.

Valgresultatet kommer som en konsekvens av at blokkene i fransk politikk har brutt sammen og at politiske interesser nå kan forbindes på kryss og nye allianser skapes. Venstresidens pro-palestinske verdier forenes med muslimsk forbrødring. Verdikonservative katolikker og muslimer slår ring om familien.

Houellebecq blander kritikk, satire og selvutlevering, slik at forfatterens eget syn på ingen måte lar seg entydig lese ut av fortellingen.

Romanens hovedperson er åpenbart fascinert av den muslimske presidenten brobyggingsarbeid. Men mest fascinert er den misogyne og sexfikserte mannen av de mulighetene innføring av polygami vil innebære. Han hengir seg uten forbehold til fantasier om hva stadig yngre hustruer vil bety for ham selv og for menn som ham.

Provoserte kritikere

Ettersom en piratkopi av manus av skandaleforfatterens nye politiske roman var distribuert på nett, var de ivrigste leserne allerede ved nyttårstider i gang med å kommentere boken i fransk offentlighet. I et intervju 4. januar kommenterte den konservative filosofen Alain Finkielkraut syrlig og sarkastisk hvordan denne boken vil bli mottatt og vil ha ulik virkning på ulike politiske grupper i Frankrike.

  1. januar ble Houellebecq konfrontert med kritikere som beskylder ham for å skape frykt og for å fremme synspunkt som styrker Marine Le Pens posisjon. Til dette svarte forfatteren tørt og dempet at Front Nationals leder styrker sin egen posisjon uten hans hjelp. En anmelder i avisen Le Monde nærmest spytter ut sin forakt for boken og sier den er «kvalmende» og «opprørende».

Kritikken fortsatte den 7. om morgenen på France Inter . Houellebecq svarer vagt, han virker allerede lei av debatten og gjentar flere ganger at romaner etter hans mening aldri har fått noen til å endre politisk ståsted eller synspunkt.

Bare noen timer senere ble Charlie Hebdo angrepet.

Redaksjonen hadde akkurat sendt fra seg ukens utgave med Michel Houellebecq forkledd som spåmann på forsiden. I tegningen fremstilles han som fordrukken, selvopptatt og selvhøytidelig.

En tydelig beruset Houellebecq sier: «I 2015 kommer jeg til å miste tenna.» Kanskje er han opptatt av eget kroppslig forfall, men kanskje antydes det at han vil «få seg en på tygga», som det het da jeg var barn. Deretter kommer en mer oppsiktsvekkende tilføyelse. «I 2022 kommer jeg til å faste under Ramadan.»

Fiksjon møter virkelighet

Houellebecq er i Frankrike ikke bare kjent for sine romaner, men også for å ha kommet med svært kontroversielle uttalelser. Mest kjent er hans uttalelse om at islam er den mest idiotiske av alle religioner.

Charlie Hebdo harselerer på forsiden med denne forhistorien, men viser også til at Houellebecq i sin nye roman lar en muslim bli Frankrikes president.

Redaksjonen spiller på forfatterens mange forfyllede opptredener i fransk offentlighet og stiller seg tvilende til hans dømmekraft og til sannhetspotensialet i hans spådommer. Men dette er altså før angrepene.

«Interessant» og «farlig» er ord som er brukt om romanen de siste dagene. Ofte ser Houellebecq ut til å provosere for provokasjonens skyld. Det gjør han også nå. Forfatterens fortolkninger er uærbødige, uforsiktige og respektløse.

De siste dagene har virkeligheten løpt Houellebecqs fiksjon i møte. Paris beskyttes av tungt bevæpnete tropper. I likhet med sin hovedperson har forfatteren forlatt byen. Mange etniske grupper føler seg svært utsatt.

I Soumission reflekterer Houellebecq over konflikter mange knapt orker å tenke på; mer enn noen gang tidligere bidrar han imidlertid med en bevegende samfunnsforståelse. At den kan framstå som karikert, gjør den dessverre i denne sammenhengen ikke mindre aktuell.

Flere meninger? Les hva debattredaktøren anbefaler.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Charlie Hebdo

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Finn Skårderud om Michel Houellebecq: «Det er tøys at han bryter seksuelle tabuer. De er brutt for lengst.»

  2. KULTUR

    Herlig når Ambjørnsen lar Elling parere gruppesex og religiøs fanatisme.

  3. KULTUR

    Essay: Frankrike romantiserte islamismen altfor lenge | Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

  4. KULTUR

    «Senterpartiet burde engasjere Michel Houellebecq i den kommende valgkampen»

  5. KULTUR

    Bejublet forfatter: – Voldelige konflikter i Europa er sannsynlig. Mange er rasende.

  6. KULTUR

    Oxford-professor Tariq Ramadan fengslet og mistenkt for to voldtekter