Debatt

Kort sagt, torsdag 5. oktober

  • Aftenpostens debattredaksjon

ME-forskning, homofile, plantebasert kosthold, tillit til forskning og folkeavstemninger. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

ME-debatten må endre fokus

De siste ukene er ME blitt debattert i Aftenpostens spalter. Som mor til ME-syk i flere år er det fortvilende å være vitne til debatten mellom forskere, selvutnevnte eksperter, professorer, friske og syke, der alle slåss om sannheten.

Selv er jeg i det fortvilte mellomlandet «svært erfaren bruker» av råd, behandling og ikke minst, mangel på behandling. Etter mitt skjønn er følgende fakta, og noe alle burde kunne enes om:

  • Forskning har vært svært nedprioritert, 5 dollar pr. ME-syk mot 115 dollar pr. MS-syk pr år (tall fra National Institutes of Health 2010-2014).
  • Biomedisinsk forskning har vært nærmest ikke-eksisterende
  • Behandling basert på en psykosomatisk sykdomsforståelse har ikke vært mer effektiv enn at tusenvis som har fulgt råd basert på disse teoriene, fortsatt er ME-syke
  • Å bruke ulike inklusjonskriterier i forskningen øker sannsynligheten for at man ikke finner klare svar
  • Den hjelp og behandling som tilbys ME-syke i dag er ikke god nok

La oss legge disse premissene til grunn og sette alle gode krefter inn på å finne løsninger som hjelper de ME-syke. Det som er viktig nå, er å få finansiert og stimulert forskning for å finne effektive behandlingsmetoder. Helsemyndighetene må ta ansvar for dette. For de rammedes skyld må fokus nå endres!

Hilde Nilsen, mor til ME-syk


Homofile er ikke homogene

NRK-serien Jævla homo har trigget debatt i norske medier: hvordan er det egentlig å være homo?
Holdningene til homofile i Norge har bedret seg enormt på få år. Likevel oppgir i dag 20 prosent av folk på Sørlandet at de grøsser ved tanken på homofile menn. Tilsvarende tall i Oslo er 3 prosent.

Bufdir er fagdirektorat på området seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Vi følger med på levekårene til lhbti-befolkningen. Mange grupper faller inn under den skeive paraplyen, så for å holde det i debattens ånd: det er ikke så jævla lett å ha en kunnskapsbasert oversikt på dette feltet. Homofile er ikke homogene.

Jævla homo viser at mange ikke definerer seg som homofile selv om de har en annen seksuell orientering enn heterofil. Det kan føles begrensende å skulle plassere identiteten sin i en bås, spesielt hvis båsen kun assosieres med stereotypier. Lhbti-befolkningen er en heterogen gruppe mennesker som lever svært ulike liv. En fellesnevner er at de jevnt over har større levekårsutfordringer enn andre. Årsakene er mange og komplekse. Diskriminering, andre og egne holdninger eller strukturelle barrièrer påvirker. For å sikre en politikk som løfter frem tiltak der skoen trykker mest, må vi ha oppdatert kunnskap.
Det er fremdeles unødvendig vanskelig å leve utenfor den heteronormative rammen i Norge.
Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)


Tankevekkende om kjøttfrie måltider

Det er tankevekkende at hensynet til dyrene – som også er en del av skaperverket – ikke nevnes med et eneste ord i diskusjonene om kjøttfrie måltider mellom rådgiver Karianne Hjørnevik Nes og biskop Atle Sommerfeldt på den ene side og professor Odd Magne Harstad og forsker Ola Flaten på den andre (Aftenposten 25. og 29. september og 3. oktober).
En reduksjon av kjøttforbruket vil medføre to positive ting for de dyrene det gjelder:
1. Færre av dem må bøte med livet i slaktehusene.
2. Flere av dem kan få et bedre liv når behovet for masseproduksjon av kjøtt avtar.

Trond Enger,

1.amanuensis, Høyskolen i Østfold (em.), prest


Utdaterte holdninger til plantebasert kosthold

Hollung fra Nofima og Telle-Hansen anklager blogger Sophie Elise for å feilinformere når hun oppfordrer til å spise vegansk, men det er bred faglig enighet om at plantebaserte kosthold er helsefremmende. Ifølge Academy of Nutrition and Dietetics, verdens største forening for ernæringsfysiologer, er plantebasert kosthold sunt, ernæringsmessig fullverdig og har gunstige helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av en rekke sykdommer. Plantebaserte kostholdsmønstre reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer, overvekt, diabetes type 2, og flere typer kreft.

Ifølge fagmiljøene er et plantebasert kosthold i tillegg et av de aller mest ressurseffektive tiltakene for å redusere klimagassutslipp, øke mattilgjengelighet i verden og samtidig spare samfunnet for enorme kostnader knyttet til helseutgifter. Det vil også begrense antall dyr som må leve sine liv i stadig mer intensive driftssystemer. Når forskere med sterke økonomiske interessekonflikter agerer som kjøttbransjens PR-konsulenter, bør det kanskje blinke noen varsellamper?

Kaisa Ramona Hautala, fagsjef for bærekraft, NOAH


Mange nordmenn har liten tillit til forskning

Forskningsrådet initierte en undersøkelse om holdninger til forskning. Hovedfunnene i undersøkelsen er svært begredelige. Publikum mener forskerne har sin egen «agenda». Samtidig gir de klar beskjed om at politikerne ikke bruker forskningsresultatene nøytralt, men til egne formål. Det oppleves at journalistene presenterer forskningsresultater ved å underbygge egne synspunkter uten å gi verdifulle motforestillinger.

Det å arbeide med formidling av klimastoff er åpenbart krevende. Svarene fra undersøkelsen viser at mellom 50 og 80 prosent av den norske befolkning ikke har tillit til forskningsresultater på klima.

Det konstateres at ukritisk formidling kombinert med faktafeil og skremselsscenarioer gjør at publikum mister tilliten. Eksempler på dette er at Nordpolen allerede skulle vært isfri, at en går mot en havnivåøkning på seks meter, osv. Slike kontrollerbare prediksjoner er med på å undergrave tilliten til forskere og journalister.

Mediene og journalister har i svært lang tid kjørt et formynderopplegg ved ikke å formidle informasjon som ikke 100 prosent støtter IPCCs resultater. Undersøkelsen viser at den norske befolkning er misfornøyd med en slik politikk.

Kjell Stordahl, dr.philos.

Folkeavstemninger virker splittende

Når den politiske ledelsen i Catalonia visste at folkeavstemningen hverken ville bli anerkjent av Spania eller EU, var det klokt å gjennomføre den for enhver pris? Sannsynligvis ikke. Nå må det fokuseres på fred og forsoning, og ikke løsrivelse og maktmisbruk.

Folkeavstemninger er i manges øyne det optimale demokratiske virkemiddelet; folket får si sin mening. Spørsmålet, uavhengig av kompleksitet, har to gjensidig utelukkende svar; ja eller nei.

Når utfallet er jevnt, er resultatet en splittet befolkning og misnøye fra den tapende part. Folkeavstemninger som splitter befolkningen i to, burde derfor alltid etterfølges av en obligatorisk «fred- og forsoningsplan» som sikrer at partene aksepterer resultatet og sammen arbeider for hvordan endringer og løsninger skal implementeres.

I Norge har folkeavstemningene om norsk EU-medlemskap medført en splittet befolkning og en polarisert debatt siden 1972. EØS-avtalen har bidratt til å dempe konflikten mellom ja- og neisiden i EU-spørsmålet. Men EØS er kontroversiell og problemstillingen om Norges tilknytning til EU går ikke bort. Og hva er holdbarhetsdatoen for et folkeavstemningsresultat?

Vi trenger en nasjonal samtale om Norges forhold til EU og EØS som tar utgangspunkt i hvordan vi best ivaretar norske interesser og hvordan Norge kan bidra til å løse felleseuropeiske spørsmål. Dernest bør det vurderes om vi trenger en ny folkeavstemning eller ikke.

Kirsti Methi, generalsekretær i Europabevegelsen

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. ME
  3. NOAH
  4. IPCC
  5. Homofili
  6. Kostholdsråd
  7. Forskning og vitenskap