Debatt

Internasjonalt samarbeid om barnevern bedres | Mari Trommald

  • Mari Trommald, direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Innvandrerfamilier trenger ikke frykte barnevernet, viser nye tall fra SSB.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det har stormet rundt barnevernet det siste halve året nasjonalt og internasjonalt. I denne situasjonen settes barnevernets omdømme under press.

Ratifiseringen av Haagkonvensjonen 1996, som trådte i kraft 1. juli, gir det kommunale barnevernet et verktøy i arbeidet med disse vanskelige sakene. Min bekymring denne våren har vært at barnevernet ikke får gitt hjelp til de innvandrerfamiliene som trenger det, fordi de frykter barnevernet.

Nye tall fra SSB (juli 2016) viser at 83 prosent av dem med omsorgstiltak i barnevernet ikke har innvandrerbakgrunn. Av totalt 9000 barn under omsorg var 700 innvandrerbarn og 800 barn født i Norge av innvandrerforeldre. Dette tilsvarer 10 barn pr. 1000 blant barn som selv har innvandret og 7 pr. 1000 blant barn født av innvandrerforeldre. For barn uten innvandrerbakgrunn er tallet 8 pr. 1000.

Tallene fra SSB viser at det er liten forskjell mellom barn av innvandrerforeldre og etnisk norske barn. De viser dessuten at barnevernet først og fremst er en hjelper for innvandrere.

De vanskelige utenlandssakene

Fra 1. juli blir Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) sentralmyndighet etter ratifiseringen av Haagkonvensjonen 1996. Sentralmyndigheten vil kunne bistå det kommunale barnevernet i disse sakene. Konvensjonen vil styrke samarbeidet med andre land i foreldretvister og barnevernssaker.

Som sentralmyndighet vil Bufdir kunne bistå den kommunale barnevernstjenesten i dialogen med utenlandske myndigheter. For eksempel vil en barnevernssak kunne overføres fra Norge til en annen konvensjonsstat, dersom en slik løsning er til det beste for barnet.

Alle land som har ratifisert Haagkonvensjonen 1996, i alt 41 stater, har en sentralmyndighet. Norge får nå en arena for samarbeid om enkeltsaker etter konvensjonen. Konvensjonen legger til rette for dialog og informasjonsutveksling mellom stater for å sikre at barnets beste blir ivaretatt.

Barnevernet må ha tillit

Barnevernet skal være en hjelper for alle familier i Norge, og barnevernet skal ha fokus på hva som er til det beste for barnet. Barnevernsloven skal sikre barns oppvekstvilkår for alle barn og unge som oppholder seg her.

Barnevernet skal fortsatt fremme saker til Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker om omsorgsovertagelser. Men barnevernet må hele tiden jobbe for bedre kvalitet i tjenestene slik at omdømmet ikke svekkes av de vanskelige enkeltsakene. For barnevernet må ha tillit for å gjøre en god jobb for dem som trenger det, også innvandrerfamilier som frykter barnevernet. Barnevernet skal være en hjelper til alle barn som bor i Norge!


Les også

  1. Regjeringen skal granske over hundre saker for å øke tilliten til barnevernet

  2. Ungdom og tvang: Tidligere barnevernsbarn skal være med å videreutvikle institusjonsbarnevernet | Yngvild Brynildsen

  3. – Nettverk skjuler barn for norsk barnevern

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
Facebook og Twitter

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
  2. Barnevern