Debatt

Kort sagt, søndag 23. juli

  • Redaksjonen

Dagens korte innlegg handler om fremtidsoptimisme, omstilling fra oljeøkonomi og 22. juli minnesmerke til besvær.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De unge har god grunn til å glede seg til fremtiden

«De unge har god grunn til å bekymre seg om fremtiden», skrev Aftenpostens kommentator Frank Lynum i sin kronikk om hva teknologiutvikling og globalisering vil innebære for fremtidens arbeidstagere.

Å bekymre seg er oftest lite konstruktivt. Verden trenger mennesker som ikke bare graver seg ned i utfordringene men også evner å løfte blikket og se etter muligheter og løsninger – og gjøre noe med dem.

65 prosent av fremtidens jobber eksisterer ikke enda, skriver Verdens Økonomiske Forum. For et potensial!
Teknologi vil ta over mange arbeidsoppgaver. Ja, men de kan aldri bli mennesker.

Menneskelige egenskaper som kreativitet, relasjonskompetanse og emosjonell intelligens vil bli enda viktigere i fremtidens arbeidsliv.

«Empati og sunn fornuft kommer til å være en mangelvare i fremtiden», sier Satya Nadella, konserndirektør i Microsoft. Forskningsresultat fra Michigan University viser 48 prosent nedgang i empati blant college studenter de siste 30 årene. Her er en viktig utfordring å ta tak i.

Desto mer oppløftende er den tre år lange studien til Google for å finne hva deres mest suksessfulle team hadde til felles: «De er hyggelige mot hverandre» var svaret. Så enkelt kan det også være.
Fremtiden farges av øynene de sees med.

En ny generasjon er på vei inn i arbeidslivet og jeg håper de gleder seg!

Annicken R. Day, Founder, Corporate Spring


En nødvendig omstilling

Leder i Olje- og energidepartementets ungdomspanel, Safina de Klerk, mener Grønn Ungdoms visjon om å avvikle norsk oljeproduksjon i et femten-års perspektiv er som tatt fra en eventyrbok. Som en ung, norsk arbeidstager som jobber med teknologi i utlandet, vil jeg gjerne dele mitt syn på saken.

180.000 arbeidstagere burde være mulig å omstille til andre sektorer, dersom vi virkelig satser offensivt. På ssb.no kan man lese at over tid skjer slike omstillinger i det norske arbeidslivet.
Antall ansatte i helse- og omsorgsindustrien økte med rundt 150.000 fra 2000 til 2012.

Den virkelige utfordringen i arbeidslivet fremover er knyttet til tap av arbeidsplasser grunnet automatisering, og det særlig i oljeindustrien. Dette må vi finne gode løsninger på.

En rapport fra Det internasjonale klimapanelet (IPCC) slår fast at den globale kostnaden av klimaendringer som følge av et «Business as usual» – scenario, kan komme på fem prosent av det globale brutto nasjonalproduktet.

Overskuddet som går i statskassen fra oljeindustrien vil vi muligens måtte bruke på tiltak mot konsekvensene av mer og villere ekstremvær og andre effekter. Kan vi se for oss kostnadene av millioner av mennesker på flukt fra områder hvor klimaet er blitt uutholdelig?

Vi kan ikke holde fast i gamle næringer grunnet «eventyr» – nostalgi, eller tro at næringer som har vært store til nå, alltid kommer til å være det. Oljen er en endelig ressurs. Norge er et rikt land med mange andre ressurser vi kan satse på.

Til slutt vil jeg oppfordre unge, smarte hoder til å heve blikket. Dersom man stanger hodet i veggen i møtet med det norske arbeidslivet, kan det være lurt å se til utlandet. Der får man tilgang til nye arenaer, møter folk med en annen bakgrunn enn ens egen og kanskje se ting utenfor den norske oljeboblen.

Anders Kokkvoll Engdahl, PhD-stipendiat i fysikk, Universität Bielefeld, Tyskland


Minnesmerke til besvær

Filosof Arne Johan Vetlesen skriver 14. juli om «kunsten og bearbeidelsen». Han og flere andre kritiserer kommunalminister Jan Tore Sanner for å ha snudd i saken om Jonas Dahlbergs utkast til minnesmerke, Memory wound.
Vetlesen stiller noen spørsmål om hva som er problemet med Dahlbergs verk:

Er det for direkte? Er det for lite avstandsskapende? Fastholder det traumet istedenfor å muliggjøre dets bearbeiding?
Svaret på alle disse spørsmål er ja. Vetlesen har skjønt det, så hvorfor spør han?
I tillegg er det all grunn til å ta hensyn til naboene som utførte en stor innsats 22. juli og som måtte forholde seg til traumet hver dag, slik verket var tenkt plassert.
Verket til Jonas Dahlberg har sikkert kunstnerisk verdi, men her er det en rekke andre faktorer å ta hensyn til som Sanner har forstått.
Jeg vil gratulere statsråd Jan Tore Sanner med en god og modig beslutning.

Johan Bratholm, psykiater, Oslo


Dunning-Kruger-effekten

I kronikken fredag 21. juli foreslår Kristian Skagen Ekeli og Espen Gamlund at inkompetente velgere bør vise andre respekt ved å ikke avgi stemme ved høstens stortingsvalg.

Deres forslag inneholder en logisk brist: Hvis man er såpass ignorant at man foretar uansvarlige valg er man vel også så ignorant at man ikke innser sin egen ignoranse, og man vil ikke være i stand til å forstå at man burde avstå fra å avgi stemme.

Med en såpass stor logisk brist burde kanskje Ekeli og Gamlund selv revurdere om de burde stemme ved høstens stortingsvalg eller ei.

Trond Methi, Oslo

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Teknologi
  3. Globalisering
  4. Klima
  5. Oljeproduksjon
  6. Arbeidsliv
  7. 22. juli-minnesmerket