Debatt

Svak kronekurs avslører alvoret | Elisabeth Holvik

  • Elisabeth Holvik
    Elisabeth Holvik
    Sjeføkonom, Sparebank1
Høy aktivitet i et land betyr normalt at lønninger og priser vil begynne å stige, og at sentralbanken vil sette opp renten. Høye renter vil tiltrekke seg sparepenger til renteprodukter i landet, som igjen vil styrke valutakursen, skriver Elisabeth Holvik.

Kun møysommelig arbeid og upopulære reformer bedrer statsfinansene og vekstkraften til økonomien på lang sikt. Høyst nødvendig, men dessverre lite egnet som valgflesk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I den lange oppkjøringen til valgkampen er økonomi blitt en viktig brikke. Går det bedre i norsk økonomi, er det gode argumenter for høyresiden. Går det dårligere, gir det gode argumenter for venstresiden om å velge en ny vei. Økonomiske nøkkeltall blir derfor fulgt ekstra nøye og hver side legger vekt på sine foretrukne mål.

De siste ukene har kronekursen svekket seg kraftig, til manges forundring. Kronekursen målt mot euro lå i gjennomsnitt rundt 8,10 i hele perioden fra 1992 til 2014, mens den i årene etter oljeprisfallet i 2014 har lagt i snitt på 9,11 og svekket seg i forrige uke til 9,50.

Høy aktivitet og vekst

Valutamarkedet er et marked for vekslinger av valuta for handel mellom land, lån mellom land og investeringer mellom land.

Land som produserer varer som er ettertraktet vil oppleve at valutakursen styrker seg. Tilsvarende vil land som blir oppfattet som et trygt land å plassere sparepenger i, oppleve at valutakursen styrker seg.

Sveits er et godt eksempel. I perioder med høy aktivitet i et land vil bedrifter i det landet oppleve høy inntjening, og det blir attraktivt å investere i bedrifter og aksjemarkedet. Høy aktivitet i et land betyr normalt at lønninger og priser vil begynne å stige, og at sentralbanken vil sette opp renten. Høye renter vil tiltrekke seg sparepenger til renteprodukter i landet, som igjen vil styrke valutakursen.

Reduserte investeringer på Oslo Børs

Når prisen på vår største eksportvare, olje, stupte høsten 2014, ble resultatet at kronen svekket seg kraftig. Når oljeprisen på nytt falt under USD 50 pr. fat i forrige uke, svekket kronen seg igjen.

Lav oljepris har gjort at inntjeningen og marginer i oljerelaterte virksomheter er blitt lavere, og det har bidratt til mindre interesse for å investere på Oslo Børs.

Ser en på handelsbalansen for Norge utenom olje, så har den vært raskt fallende i flere år, og i 2016 var det et underskudd på 200 mrd. Vi kjøper altså varer og tjenester fra utlandet for 200 milliarder mer enn vi eksporterer, når en ser bort fra oljen. Utlendingers direkte investeringer i Norge har snudd fra å være på over 130 milliarder hvert år i perioden 2009 -12, til å nå være minus 35 milliarder i 2015, som er siste tall tilgjengelig. Samtidig var de direkte investeringer ut av Norge på 165 milliarder kroner i samme år.

Tærer på sparekontoen i utlandet

Svak vekst har bidratt til at Norges Bank har holdt renten lav, og dermed er det få utlendinger som plasserer penger i Norge. På toppen av dette tærer vi på sparekontoen vår i utlandet, og bruker i år mye mer penger over statsbudsjettet enn vi tar inn i skatter og avgifter.

Svak kronekurs avslører de svake strukturer i norsk økonomi.

Selv om veksten er i ferd med å ta seg opp og flere kommer i arbeid, så står vi fortsatt oppe i en stor, strukturell omstilling av norsk økonomi.

Vi trenger flere eksportbedrifter, vi trenger å kjøpe mer av norskproduserte varer og tjenester, og vi trenger å stimulere til gode investeringsmuligheter i Norge. Det er ingen raske løsninger og det kreves strukturelle reformer for å omstille norsk økonomi. Det er et møysommelig arbeid, med upopulære reformer som kan bedre statsfinanser på lang sikt og bedre vekstkraften til økonomien. Høyst nødvendig, men dessverre lite egnet som valgflesk.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


Les flere artikler av Elisabeth Holvik:

Les også

  1. Hurra, vi lever lenger! Men prisen kan bli negative renter | Elisabeth Holvik

  2. Skjebneår for euroen | Elisabeth Holvik

  3. «Den Glemte Mann» - hvem er han? | Elisabeth Holvik


Les mer om

  1. Kronekurs
  2. Oslo Børs
  3. Oljepris
  4. Handelsbalanse