Debatt

Dagens kortinnlegg | fredag 9. juni

  • Redaksjonen

Forskning og politikk, Therese Johaug, Vardøens Frogner kino, IKT i skolen, i god tro, hets fra fotballfans, fjesking for HKH og kommentarfeltene. Her er dagens kort og godt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kan forskning fra Frischsenteret brukes til politikk?

I Aftenposten 6. juni spør trygdeadvokat Olav Lægreid om forskning fra Frischsenteret kan brukes til politikk. Han svarer ikke selv direkte på spørsmålet, men etter å ha lest innlegget sitter vi igjen med et inntrykk av at svaret hans er nei.

Begrunnelsen er først og fremst at vi hverken er jurister eller medisinere, men i stedet samfunnsøkonomer, og derfor ikke i stand til å forstå forholdet mellom regler og utviklingen hos stønadsmottagerne. Som et konkret eksempel viser Lægreid til en rapport (og en tilhørende forskningsartikkel) fra Frischsenteret der vi bl.a. studerer tildelingen av helserelaterte ytelser fra 1993 og fremover.

Kritikken er at vi bruker begrepet «AAP» også for årene før ytelsen arbeidsavklaringspenger ble etablert i 2010. Årsaken er selvsagt ikke at vi ikke er kjent med at arbeidsavklaringspenger først ble opprettet i 2010, men at vi for å kunne studere utviklingstrekk over et langt tidsrom har gruppert de ytelsene som senere ble erstattet av arbeidsavklaringspenger sammen. For å lette fremstillingen omtales de så kun som «AAP». Dette forklares allerede på side 2 og 3 av den omtalte rapporten, som i hovedsak er beskrivende.

Vi er for øvrig helt enige i at kunnskap om juridisk og medisinsk skjønnsutøvelse er av stor betydning for politikkutforming på dette området. Som Lægreid påpeker forsker ikke vi på dette, ikke fordi vi ikke mener at det er viktig, men fordi det er utenfor vårt kompetanseområde.
I stedet forsøker vi å bruke data, statistikk og økonomiske resonnementer til å forstå utviklingen på arbeids- og velferdsområdet.

I andre av våre forskningsarbeider er det ofte nettopp effekten av en regelverksendring på senere helse og yrkesdeltagelse som er i fokus. Frischsenterets forskning blir kvalitetssikret gjennom publisering i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Hvorvidt forskningen vår er nyttig får andre avgjøre.

Trond Christian Vigtel, stipendiat Frischsenteret og Sverre A.C. Kittelsen, direktør Frischsenteret


Therese Johaug

Dersom de overopphøyde snobbene i Fis/Cas-systemet utestenger Therese Johaug fra Vinter- OL i 2018,
må Idretts-Norge reagere med total boikott av OL-arrangementet!
Altså: Ingen norske utøvere reiser til Vinter-OL 2018! Dette må bli et folkekrav.

Sverre Larsen, Tranby


Takk - og velkommen til Frogner, Jan Vardøen

Andreas Slettholm i Aftenposten mener at Jan Vardøen ikke er velkommen med sitt spennende prosjekt på Frogner kino. Mer feil kunne han ikke tatt.

Vardøen er en berikelse for Oslo og for Frogner bydel. Han har reist midler og investert i et prosjekt som vil gi Frogner kino en renessanse og et unikt tilbud til befolkningen. Det er modig og fremoverlent at han gjør dette.

I alle nabolag finnes det mennesker som er misfornøyd når noe skal skje, så også her. Likevel er tilbakemeldingene jeg har fått av en helt annen karakter. Folk ser at Vardøen har levert svært mange spennende prosjekter, ikke minst restauranter, til hele byen. Hans øye for estetikk, hans håndverkskunnskaper og hans teft for hva et marked trenger er en fantastisk miks sammen med hans langsiktighet og ønske om å bidra positivt.

Når arbeidet med å sette Frogner kino i stand til å møte et nytt publikum og gi innbyggerne gode opplevelser starter, stiller jeg gjerne opp for å ønske ham velkommen til Frogner.

Jens Jørgen Lie (H), leder, bydelsutvalget Frogner bydel


Barn og ungdom er ikke digitalt kompetente

Helene Skjeggestad har i Aftenposten 30. mai viktige betraktninger om IKT og skole. Senter for IKT i utdanningen støtter hennes hovedkonklusjon: «Alle lærere må få den opplæringen de trenger (…) før det kastes nettbrett på alle elevene».
Likevel er det noen misforståelser som trenger oppklaring.

Det er en myte at norsk skole er gjennomdigitalisert. Senterets Monitor viser at 75 prosent av 7.-klassingene bruker IKT mindre enn tre timer i uken. Den lave tilgangen gir ikke grunnlag for å nå definerte kompetansemål eller muligheter til å utvikle en helhetlig digital kompetanse.

ICILS (2013) avdekket at 24 prosent av 15-åringene i norsk skole har svært mangelfulle digitale ferdigheter. Digitale ferdigheter inkluderer personvern, sikkerhet, kildekritikk, etikk og opplæring i å produsere ved hjelp av standardverktøy. Det lærer ikke barna selv med bruk av apper og sosiale medier. Hvorvidt tilgangen til spesielle nettsider bør stenges, må den enkelte skole ta stilling til. Vi ser imidlertid at hvis den digitale kompetanse hos ledelse, lærere og elever er høy, så blir behovet for mobilhotell, kontroll og stenging mindre.

Trond Ingebretsen, direktør Senter for IKT i utdanningen


Om god tro

Journalist Per Egil Hegge kommenterte 4. juni uttrykket «i god tro». Om jeg forstår ham rett, mener han at folk som er i god tro, er «godtroende, altså lettlurte eller naive på en klanderverdig måte». Han antyder at uttrykket «i god tro» er en uheldig oversettelse av det engelske «in good faith».
I databasen Lovdata gir «god tro» treff i nesten 40.000 dokumenter. Å være i god tro er et fundamentalt prinsipp i en velfungerende rettsstat: Hvis politiet ikke har noen grunn til å anta at jeg er en skurk, skal de anta at jeg virkelig ikke er det, og følgelig la meg være i fred.

Dette prinsippet kan få negative konsekvenser, mener noen, når politiet skal avdekke terrorplanlegging (for eksempel), men snoking i persondata møter motstand fra mange nettopp fordi vi krever å bli behandlet som uskyldige – som jo de fleste av oss er.
God tro er viktig i jusen fordi god tro er viktig i etikken. Hvis jeg ikke har noen grunn til å mene at du lyver, bør jeg forutsette at du snakker sant. Den som ikke er i god tro, er ikke smart, slik Hegge ser ut til å mene, men kynisk. Det er i kynismen at dumheten trives best, for det koster så lite å mistenke andres motiver.
I god tro og med rene hender har jeg skrevet dette innlegget. Og med uskyldig hjerte. Det er ikke helt sant, men det er et hint til dem som vil lete i hellige skrifter.

Finn Iunker, Oslo


Briskebybanden på ville veier

HamKam som har spilt bra og vært på vinnersporet så langt i år, gikk på et sjokktap mot Skeid i Oslo 2. pinsedag. Tilbake til Hamar med 0–4 i sekken. Dette til tross ligger laget fortsatt på toppen av tabellen i sin avdeling.
Selv hadde jeg faktisk vurdert å dra inn til hovedstaden for å se kampen, som den ivrige supporteren jeg er. I ettertid er jeg glad og lettet over å ha blitt hjemme. Ikke så mye på grunn av det nitriste resultatet, men fordi Briskebybandens oppførsel må ha fått en HamKam-patriot til å føle seg beskjemmet på bandens og hele lagets vegne.
Skeids trener, Tom Nordlie, prøvde å ta det hele spøkefullt og mente at det bare var fint med litt liv, selv om banden sang om hvor tjukk han var blitt.

Verre var det kanskje at mørkhudede Skeid-spillere ble tilropt fordi de var inne i fastetiden Ramadan og derfor måtte være sultne og ikke kunne yte sitt beste (resultatet sa vel alt om hvor uriktig dette var). Og så var det linjemenn og vakter som fikk sine homokarakteristikker på grunn av påkledning blant annet. At enkeltspillere blir mobbet på grunn av utseende, langt hår o.l. hører også med i bildet.
Når denne mobbeaktige oppførselen med islett av rasisme og homohets blir fremført med et vell av ukvemsord og banning, skjønner de fleste at det ikke er særlig trivelig å gå på fotballkamp. I alle fall når barn er til stede. To av mine døtre var på kampen sammen med sine barn og ble både sinte og opprørte. Faktisk syntes en av dem det var veldig pinlig at sønnen hennes hadde på seg HamKam-drakt.
Jeg er redd for at Briskebybanden med en sånn oppførsel er dårlig reklame for HamKam, ja for hele Hamar. På tide at noen rydder opp i rekkene!

Egil Fikke, Hamar


En kjip hån

I sin smiger og iver for HKH Dronning Sonjas rolle som festspillutstiller kommer direktør av Fritt Ord, Knut Olav Åmås, med et syrlig utspill i Morgenbladet nr. 20 mot norsk «kunstlaug» som innehar stipend, kunstutdanning og fagforeningsmedlemskap. Han påpeker utrolig nok at «utstillingene til Norges mange profesjonelle kunstnere fyller absolutt alle gallerier og museer hver eneste dag hele året.»
Dette er en ren hån av mennesker som velger en profesjon og et liv til å bidra til en bedre og bevisstgjort verden med sin kunst i et liv uten fast inntekt. En sårbar yrkesgruppe uten sikkerhetsnett.

Marianne Heske, billedkunstner


Kommentarfelt og ansvar

«Hvem har ansvar for kommentarfeltene?» spør Erlend A. Methi i Aftenposten 24. mai. Han får svar fra Norsk Journalistlag 31. mai.

Nettet, og heller ikke kommentarfeltene, er et rettstomt rom, slik man av og til kan få inntrykk av. Den som ytrer seg er ansvarlig for egne ytringer. Det såkalte, objektive redaktøransvaret i dagens straffelov gjelder derimot kun for «trykt skrift eller kringkastingssending» og ikke digitale flater. Norsk Redaktørforening har i mange år har arbeidet for å få en ny og teknologinøytral medieansvarslov, hvor det objektive redaktøransvaret også vil gjelde digital publisering. Vi mener imidlertid at det brukergenererte innholdet må behandles annerledes enn det materialet redaksjonen selv produserer.

NJ vil ha en lovpålagt kontrollordning for redaktørene som også omfatter det brukergenererte innholdet. Med henvisning til det presseetiske regelverket konkluderer de med at «dagens praksis kan fortsette». Det kan virke besnærende, men er etter vårt syn problematisk.

For det første pålegger man da i prinsippet et personlig objektivt straffansvar for noe som ligger utenfor den ordinære, redaksjonelle kontroll. Det vil fort kunne føre til at flere redaksjoner velger å legge ned kommentarfeltene, og at færre stemmer kommer til orde i debatten i redaktørstyrte medier.
For det andre er det viktig å skille mellom jus og etikk. I NR rådgir vi jevnlig redaktører i håndtering av brukergenerert innhold. Vi mener det fortsatt bør være en presseetisk veiledning og ikke en strafferettslig. Dersom etikken blir jus, vil det undergrave den presseetiske selvdømmeordningen og til slutt kunne flytte de pressetiske vurderingene til domstolene.

Arne Jensen, generalsekretær Norsk Redaktørforening


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Therese Johaug
  3. OL 2018
  4. Dronning Sonja
  5. Personvern
  6. Digital
  7. Jus

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, søndag 27. september

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 25. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 24. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 22. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 21. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, søndag 20. september