Debatt

Stortinget og justitiarius bør møtes | Gunnar Grendstad

  • Gunnar Grendstad
Gunnar Grendstad.

Stortingets justiskomité bør invitere landets neste justitiarius til en dialog om rettspolitikk og rettsutvikling.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tidligere justitiarius Carstens Smiths visjon om å omdanne Høyesterett fra en passiv ankedomstol til en aktiv prejudikatdomstol er ved domstolens 200-årsjubileum i 2015 fullført av nåværende justitiarius Tore Schei.

Smith mente at landets beste dommere ikke skulle kaste vekk tiden på fillesaker. De burde heller bryne sine skarpe juridiske hoder på de prinsipielle sakene, selv om Høyesterett da ville bli en lovgivende forsamling i miniatyr.

I 1995 ledet Smith innføringen av to-instansreformen der alle straffesaker skulle starte i tingretten og alle anker skulle gå til lagmannsretten. Domstolen kunne nå prioritere sine selvvalgte samfunnsoppgaver: rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling.

Og med sivilprosessloven i 2005 realiserte Schei den nye regelen om at Høyesterett i utgangspunktet nekter alle anker. Unntakene er de få anke-emnene der dommerne skjærer ut rettsspørsmål for å drive rettsutvikling.

En mektig høyesterett

Høyesteretts forvandling over de siste 20 årene har økt domstolens makt på bekostning av Stortinget og regjeringen. I løpet av de to siste årene har Høyesterett også lagt bort oppgaven om rettsenhet og kan konsentrere seg mer om den politisk betydningsfulle rettsutviklingen.

Norges Høyesterett har full kompetanse på sivilrett, strafferett, forvaltningsrett og grunnlovsrett. Rettshistorikere omtaler domstolen som en av de mektigste høyesterettene i Europa i dag.

Det er til lederstillingen ved denne mektige og uavhengige domstolen det nå har meldt seg ikke mindre enn åtte søkere.

Domstolslovens formelle prosedyrer om vurdering og rangering av dommere til Høyesterett er satt til side når det gjelder utvelgelsen av justitiarius. Forarbeidene sier at regjeringen bør stå friere i sine vurderinger av kandidater til embetet som justitiarius, men at regjeringen fortsatt bør konsultere Stortinget direkte før regjeringen bestemmer seg.

I fraværet av formelle rettsregler tilsier reelle hensyn omkring Høyesteretts økte makt og innflytelse at det bør være mer demokratisk innsyn og større offentlighet om utvelgelsen av ny justitiarius. Stortinget skal ikke godkjenne og skal heller ikke utnevne justitiarius.

Men det vil tjene den norske demokratiske rettsstaten godt om Stortinget ved justiskomiteen inviterte den nye justitiarius – etter utnevnelsen, men før tiltredelsen – til en dialog eller høring om rettsstat, rettspolitikk og rettsutvikling.

Rettspolitisk program

Gjennom en offentlig dialog kan landets nye justitiarius orientere om sitt rettspolitiske program og sitt syn på Grunnloven og Norges internasjonale rettsforpliktelser.

Ryggraden i rettsstaten er tilliten til landets fremste embetsmenn som forvalter rett og rettferdighet. Det ville være et stort tap for den demokratiske offentligheten om ikke rettsstatens aller fremste embetsmann – justitiarius – synliggjorde Høyesterett med aktiv informasjon om domstolens virksomhet og utvikling.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Historisk. Kvinne? Advokat? Nynorskbruker? Regjeringen har overraskende mye å velge i når landets viktigste dommerstilling nå skal besettes, kommenterer Harald Stanghelle:

Les også

Kamp om Høyesterett

Svikter vi de svakeste? spør leder i Advokatforeningen, Erik Keiserud:

Les også

  1. Utviklingen av den norske rettsstaten bør gjøre oss mer urolig enn vi synes å være i dag

Les mer om

  1. Debatt