Du kan ta en test i morgen
Morgendagen må fremdeles kunne få by på blanke ark – ikke bare en standardisert heldagsprøve.
Opptaksutvalget vil at karakterene fra videregående skal hefte ved deg hele livet. Forslaget deres passer dårlig overens med innsikt fra nyere forskning på hjernens modning og tanken om at alle bør kunne «få en dag i mårå».
Først var jeg entusiastisk over utvalgets forslag. Det trengs åpenbart en opprydning i hva som skal telle ved opptak til høyere utdanning. Men etter å ha lest hele utredningen (NOU) er jeg ikke sikker på at utvalgets forslag er veien å gå. De lykkes godt med å identifisere utfordringer ved dagens modell, men tiltakene er for sterk medisin, og en rekke potensielt negative virkninger blir ikke vurdert.
Foreslår ny sidevei
Hovedgrepet er å fjerne alle ekstrapoeng og å fjerne muligheten til å søke opptak til høyere utdanning på grunnlag av forbedrede karakterer fra videregående. Når denne veien stenges, foreslår de en ny sidevei: 20 prosent av dem som tas opp, skal rangeres på grunnlag av en nasjonal standardisert heldags opptaksprøve. Det skal være begrenset hvor mange ganger man kan ta denne prøven.
Uansett hvor hardt du jobber for å bli bedre, vil altså dine muligheter innen utdanning og arbeid for alltid være begrenset av hvordan du presterte som tenåring.
Utvalgets forslag kan stimulere til mer bruk av privatlærere
Dagens modell skaper et marked for kostbare kurspakker til dem som vil forbedre karakterer. De med bemidlede foreldre får da klare fordeler. Men kuttingen av én form for privatisering kan avle andre.
Utvalgets forslag kan stimulere til mer bruk av privatlærere. Dagens privatistpakker kan omgjøres til kurs som forbereder til opptaksprøven.
Kampen om plassene på de beste videregående skolene vil tilspisses, og de vil vinnes av dem med ressurssterke foreldre. Slike spørsmål vurderes ikke av utvalget. Deres antydninger om at den foreslåtte modellen vil gi mindre stress, privatisering og ulikhet, står uten belegg.
Bygger på et fåtall studier
Utvalgets anbefalinger bygger i hovedsak på et fåtall skandinaviske studier. Forslagene preges av en tidstypisk tro på standardiserte tester. Men den internasjonale forskningslitteraturen som stiller spørsmål ved hva man kan måle ved slike tester, nevnes ikke.
Ny hjerneforskning viser at hjernen utvikler seg over lengre tid enn man før trodde, særlig for gutter, helt opp til 25 års alder. Det blir ikke nevnt.
Det er heller ingen betraktninger omkring det at mange unge opplever livsbelastninger i løpet av årene på videregående, slik som skoletretthet, mobbing og traumer. Det er urimelig å la prestasjoner under vanskelige omstendigheter hefte ved folk hele livet.
Rammene for opptak til universiteter og høyskoler er viktig i en større samfunnskontekst. Innskrenkninger kan ramme sosialt skjevt, og dermed forhindre sosial mobilitet. Om det skal gjøres større endringer, må det bygge på relevant forskning. Negative virkninger av nye modeller må også vurderes.
Sangen «Du skal få en dag i mårå» setter ord på et ideal med bred oppslutning i Norge. Vi ønsker et samfunn som gir muligheter til å rette opp feil fra i går. Morgendagen må fremdeles kunne få by på blanke ark – ikke bare en standardisert heldagsprøve.
